5. julenøtt 2014

27 innlegg i emnet

Skrevet

I går tok vi for oss ting som varmet, og det er vel lite som varmer mer enn de gode minnene vi kan dele med hverandre?

Les mer

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Hva vil du dele med oss i dag?

Det er mye jeg kan tenke meg å dele med dere. Faktisk så har jeg min egen blogg hvor jeg deler mine tanker, følelser og meninger om verden og menneskene som lever på den. Jeg har på bloggen gjort dette gjennom å poste forskjellige dikt skrevet av meg og dets grunnleggende mening og historien bak. Så hva passer vel ikke bedre enn å dele 3 av mine dikt med dere i dag. De er personlige og jeg håper dere har glede av dem. Interessert i historien bak dem så sjekk gjerne «http://tenkerpadeg.blogg.no/».

Dette første diktet vil forsøke å svaret på hva det gode liv er, det andre om følelsen av avvisning og det tredje vil handle om noe mye hyggeligere nemlig kjærlighet…

DIKT 1

Det gode liv?

Hva er det gode liv?

Er det lykke?

Din lykke?

Andres lykke?

Er det venner, familie, trygghet,

kjærlighet, religion, frihet, respekt,

forståelse, anerkjennelse?

Hva er nøkkelen til det gode liv?

Du er nøkkelen.

Du er løsningen.

Du har muligheten.

Følg dine drømmer, følg dine ønsker.

Jakt på lykken, det gode liv.

Tenk på deg selv

Du er veien

Din egen sannhet

Lykke til

1439266-10-1396808957162.jpg

DIKT 2

En stund?

Alt jeg ville var

Å ha en stund med deg

En stund som var våres

En stund alene

En stund for deg og meg

En stund der vi kunne pratet

Ledd

Delt gode minner

En stund av lykke

Du er min gode venn

En venn jeg setter høyt

En venn som fortjener min tid

Men har du tid?

Vil du tilbringe en stund med meg?

Nei?

Hva hindrer deg gode venn?

Er det meg?

Ja, det er meg?.

Jeg er ikke verdig din stund

Jeg er ingenting

Jeg er bare en du kommer til

Når du trenger meg

Hva betyr jeg egentlig for deg

Er jeg bare et redskap?

Et redskap til din tilfredsstilles

Noe du kan bruke når det passer deg

Og gjemme vekk når det ikke er anstendig

Et redskap du legger bort i den mørkeste skuff

Og tar frem i de mørkeste stunder

Er det, det jeg er for deg?

Det håper jeg inderlig ikke

For slik er du ikke for meg.

For meg er du noe jeg setter høyt

Du er en god venn

En jeg setter høyt.

En jeg er glad i

Du er min venn?

Er jeg din?

1439266-12-1392480160950.jpg

DIKT 3

Jakten på Søvn

Jeg får ikke sove, jeg får ikke sove

Uten din stemme

Som roer meg ned

Den er så vakker

Den er så fin

Den får meg søvnig

Når jeg hører pusten din

Vet jeg at du er min

Med din stemme

Er jeg komplett

Alt jeg ønsker

Alt jeg vil ha

Er der

Til jeg stille sovner

Til din vakre stemme

Som er alt jeg vil ha

1439266-9-1333880316175.jpg

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Vil dele mitt minne fra da ITpro hadde sin første opppussing om hvor spendt jeg var på å se det nye oppsettet. Husker jeg trykket CTRL+F5 hvertfall 10 ganger pr. dag for å se om progressjon-baren hadde kommet noe lengre. Som man sier, den som venter, venter på noe godt.

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

I dag ønsker jeg å dele smil med dere, sjokoladen smil, og ett alvorlig stort smil som formet seg i ansiktet mitt når jeg så hvor heldig jeg var i gårsdagens konkurranse.

og det på grunn av en klem, tusen takk.. det at jeg vant varmet faktisk også.

Så smil i form av sjokolade og rett og slett dele vennlig smil til alle :D

Ønsker dere alle en strålende fredag :)

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det jeg kunne tenkt meg er rett og slett å dele en del av jobben min med dere. Ikke det at jobben min er så grandios at jeg ønsker alle hadde en slik jobb.

Nei, det er av egoistiske grunner jeg kunne tenkt meg det. Det har seg slik at jeg ikke helt ser at jeg har mulighet til å ta meg Julefri med den mengden som gjenstår i år at jeg rett og slett vil mane til et Nasjonalt løft slik at jeg blir ferdig før Sølvguttene gurgler strupen og synger Julen inn.

Om ikke annet så vil min familie bli glad om jeg satt i godstolen på Julaften med rester av dovent juleøl og ribbefett på genseren.

Men siden det, av forskjellige grunner, neppe vil være aktuelt ønsker jeg heller å dele med dere at det faktisk er helt ok å ta det roligere i den tiden vi nå er inne i. Jobb blir det uansett nok av, bruk heller denne tiden til litt omtanke, ettertanke og tenke på hva man vil gjøre annerledes til neste år.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Holder det å si at jeg vil dele en "glass cola" med dere??
Hvis jeg ikke husker helt feil så var det en favoritt ;)

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Skal gjøre mitt beste for å hindre at dette blir en "juleklisje" eller deprimerende sobstory, og dette blir vell ingen vinner men jeg ønsker å dele dette med de som gidder å lese uansett, fordi uansett hvor mange ganger jeg har lest linkende oppfordringer før, har jeg aldri tatt det til meg før det var for sent og jeg angret;

Jeg vil bare si til de som leser at man ALDRI må ta noen man er glad i for gitt, og at disse tider er en fantastisk mulighet til å være sammen med de man bryr seg og og skape gode minner. For tiden er det lett å bli distrahert av andre ting når man er i selskap med andre, men denne måneden har jeg selv lært hvor skjørt livet er og hvor raskt man kan miste noen man alltid har trodd skulle være der.

Har alltid hatt et selvsagt bilde av fremtiden og tatt for gitt at mennesker som alltid har vært sunne og friske såklart kommer til å være her lenge. Spesielt om noen som godt over 60 kan løpe fra barnebarna sine i tenårene.. Men sykdom og tragedier skjelner ikke mellom mennesker og rammer også de som fortjener det minst. I år skal jeg roe ned, jeg skal ikke tilbringe jula med smartelefonen i fanget og ta tiden med mine kjæreste for gitt, og jeg har sagt det samme til alle mine venner som jeg skriver her, for jeg skulle tenkt på det før!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

"Du vet ikke hva du har før det er borte"

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

I dag vil jeg dele de varmeste tanker,

idet julens stri på døren banker.

Til alle som ikke har pyntet til jul,

fordi huset er bombet og de ligger i skjul.

Rekker kanskje ikke å engang tenke på mat,

for kulene regner og de må være parat,

til å flytte seg raskt til et nærmere sted,

og håper at hele familien kom med.

Støtt Unicef, SOS-barnebyer og leger uten grenser!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Denne sinnsykt søte dinosauren :D

b07028325c5bdea17d7fcb9972c17719.jpg

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Så nærmet julen seg, og jeg nærmer meg julestemning.

Det var visst det som skulle til for å huske itpros julekalender.

Så da var vi her igjen, og denne gangen skal vi dele.

Ikke at det er så vanskelig, det eneste jeg kan dele herfra er tekst og bilder.

På generelt grunnlag antar jeg nøttegeneralen er bestikkelig, så jeg vurderte å ringe bakeren på hjørnet og be dem sende opp en kake, men det ble litt for enkelt. Og "dele" betyr vel at jeg også skal ha noe av det.

Så vurderte jeg å "dele" noen synspunkter på manøvreringsmulighetene i dette kommentarfeltet her (Opera og Chrome), men da tastaturet begynte å ryke mens jeg skrev, kom jeg til at jeg nok burde holde synspunktene for meg selv.

Hva står da igjen å dele på tekstfronten?

Hva med en liten selvskrevet julehistorie?

Jeg vet ikke om den helt får frem julestemningen, men jeg deler, i alle fall:

----

En julehistorie

Hun har bodd i leiligheten i nesten tre år nå, men dette er første gangen hun har juletre. Leiligheten er egentlig ikke stor nok til det, men hun har ryddet en liten plass i hjørnet inn mot soverommet, og fått på plass et tre i full størrelse.

Hun har til og med pakker under treet. Ikke mange. En halvstor pakke, og to mindre.

Hun danser rundt i leiligheten med lette skritt. Julerengjøringen er over, hun har ikke engang fått ryddet bort vaskebøtten, den står borte ved kjøkkenbenken.

Hun danser forbi sofaen, og slår på tv’en. Bort til kjøkkendelen og kjøleskapet. Plukker med seg en kaffekopp som står på benken. Svinger seg rundt som om kaffekoppen er den etterlengtede kavaleren.

Hun stopper. Ser seg rundt i rommet, som om hun har glemt noe. Blikket flyr raskt frem og tilbake. Håndvesken hennes henger på en krok innenfor døren, og hun går bort til den med bestemte skritt. Tar frem mobiltelefonen, slår et kort nummer.
Venter.
Får forbindelse, og snakker dempet i noen sekunder. Vifter med den ene hånden som for å understreke noe. Etterpå legger hun telefonen tilbake i vesken.

Hun danser ikke lenger, hun beveger seg mer usikkert gjennom rommet. Bevegelsene er nesten … kantete. Som om hun må tenke seg ekstra om for å gjøre det hun gjør. Som om hun har gått over fra å danse planløst til å følge en helt bestemt plan som hun ikke helt husker.

Hun kan ikke være mer enn noen og tyve år gammel. Langt, mørkt hår som flommer ned over skuldrene. Et ansikt som normalt er veldig tiltrekkende, men som nå virker alt for bestemt. Blikket er stivt, og kaffekoppen er ikke lenger en dansepartner.

Med øynene festet på noe langt borte som bare hun kan se tar hun en forsiktig slurk av koppen. Svelger tungt, tar en slurk til.

Så setter hun kaffekoppen fra seg på kjøkkenbenken igjen og går i retning soverommet.

Så ser jeg ikke mer. To politimenn dukker opp på siden av meg og trekker meg vekk.

---

Så. Ett stykk julefortelling. Jeg hadde tross alt med både juletre og pakker;)

Kanskje jeg skulle inkludert dagens premie der et sted?
Nei. Den skal jeg ikke dele med noen.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

De fleste mennesker har over gjennomsnitt antall ben og armer... :huh:

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

*

|

God jul ITPRO!

En snegle kan sove i tre år, tre år!

En annen ting som kan være viktig å huske på er at isbjørner er vestrehendt!

Legg også merke til tidspunkt for

publisering av kommentar,

jeg velger å dele min

tid med dere!

2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

delt Nøtt i fra Massemas

En ting er sikkert at jula er tøv, men tradisjonen har blitt

Og lagt sine nøtter. På tide å få bort det tykke lag med støv og få fram litt røtter!

Hvor mr julenisse med sine reinsdyr, og tre vise menn reiser over land og vann for å gi en gave til den minste! Og der julestjerna viser fram hvor den minste kongen av alle sov i en krybbe! Som en den største nøtta av de alle gav han alt, til og med sitt liv med en gave som feires fra julen og til påskenøtte tid!

Men uansett hva julen er for deg så spar litt til den minste i denne verden over land og vann som akkurat har mistet sine foreldre i embola epedemi! For selv den minste av de minste fikk gave som en liten og hvem vet hvilken konge de vil bli! for Julen handler om å gi!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Oi, for en koselig nøtt! :D

Siden jeg er et julemenneske av dimensjoner og bare ønsker at alle skal være glade og fornøyde på denne tiden av året, ønsker jeg å dele noe gøyalt og gledelig! OG siden dagens premie er et kamera, kan jeg jo dele noe som har med nettop dette å gjøre.

Noe av det flaueste jeg har prestert å gjøre siden.. noen sinne.
Nå vettu, nå er mimretrusa på.

Det var en mørk og stormfull aften (høh, tok du'an ;) ?).

Det var egentlig ikke det heller, det var juleavslutning på videregående! Mitt andre og siste år som eneste jente på industriteknisk linje. Jeg er ei orntlig guttejente, det skal være sagt, men jeg er ei orntlig jentejente når jeg vil også. Så jeg dro den helt ut, jeg.

Jeg stod opp tidlig, brukte greit over en time på å krølle håret mitt (er det noe jeg virkelig suger på, så er det å stappe objekter på rundt 180 grader inn i håret mitt for å få det til å se pent ut), og dro på litt sminke. Hæla mine var høyere enn mount everest, og kjolen min var akkurat lang nok til å være elegant, og så personen bak meg opp trappa ikke fikk innsikt til undertøyet mitt.

Dagen gikk da, og selv om jeg selv syntes jeg så ganske så feminin ut, spiste jeg som en skikkelig type, et beist av et mannfolk om jeg skal si det selv. Så kom jo etter hvert den tiden når folk skal begynne å gå, for min del rulle, mot biler og busser hjemover. Men ikke for besteveninna mi, for hun hadde jo dratt med seg det enorme, svarte beistet av en speilrefleks for å få noen bilder av gjengen. Siden tida var litt knapp tok vi det i busslomma da, som har en greit bratt skråning med noe kratt ned på baksida.

Vi stiller oss opp som de fine frøkna vi var (joda, jeg hadde en form for et sosialt liv med jenter også). Jeg hadde bytta ut mount everest med noen halvveis komfortable vinterstøvler, og hadde det litt bedre med meg selv. Jeg, skøyefanten selv, fant jo ut at i det fotografen trykka på knappen, skulle jeg (hehe liksom) bare slenge opp den ene foten for å tulle litt.

Det var veldig glatt.
Det var ikke strø på veien av noe slag.
Vi stod veldig nærme kanten bak busslomma.

rKsqvXw.jpg

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

I dag vil jeg rett og slett dele et bilde av meg selv på jobb med nisselue. :)

PMQYpas.jpg

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

:o for en premie ( som vedrørende har ønsket seg lenge)

så jeg deler en anton berg terte apricot in brandy i 2

på to (på liksom i cyberverden) med itpro redaksjonen

:xmas:

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Ja,hva jeg skulle dele med dere i dag ga, har grublet på det. Jo, en kjempe god kake oppskrift.

Snikkerskake!

3 eggehviter

2 dl. sukker

Piskes.

22 stk. ritz kjeks knuses

2,5 dl peanøtter knuses

60 gr. margarin

100 gr. kokesjokolade

2 ss. kaffe

Smeltes og avkjøles

3 eggeplommer

1 ss. sukker, piskes og blandes med indg. over.

Oppå kaka 3 dl. kremfløte + 2 ss. sukker, hakket snikkers til pynt.

Steikes i 170 grader, 30 min.

Bon appetitt!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Ja ka kan en si.. Eg reiste fra den lille øyen lengst i vest hvor jeg bor, og endte langt inn i en Sognefjord. (Det rimet til og med)

Min søster trengte hjelp med ungene siden hun var blitt syk. Eg tok på meg ansvaret og i dag mens hun lå og sov og ladet batteriene og ungene var på skolen så pyntet eg hele huset hennes til jul:) hun ble veldig glad!

Litt juleglede hadde jeg å dele!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

I dag vil jeg dele min takknemlighet og si...

Så mye juleglede ITpro deler hvert år,

Er det vel naturlig at vi deler noe tilbake,

I dag er takknemmeligheten som rår,

For alle de ildsjeler som adventstiden ikke vil vrake,

Jeg retter en stor takk til alle det angår,

Og håper mitt svar på rim gir en følelse som smake,

For tro meg, jeg tenker på dere år etter år,

Og blir alltid like glad når julenøttene er til tilbake.

...tusen takk med nok et år og god innsats fra dere!

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Jeg vil gjerne dele 18 fantastiske sanger som dere mest sannsynlig ikke har hørt før. Det er sanger som betyr mye for meg, og som jeg har fått gode opplevelser av å lytte til. De gir meg motivasjon, bedre humør og en god og varm følelse.

Direkte link til spillelisten

Jeg deler ikke noe følelsesladet tekst, ei heller et velskrevet dikt. Jeg deler ikke noen personlige minner, men jeg deler meg. Det er musikken over som definerer hvem jeg er, og i dag, deler jeg litt av meg, med dere ♥

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

piratentim: Det er fascinerende å se hvor flink du er med ord, spesielt når det kommer til godhet og verdier i verden. Jeg vil dessverre ikke fokusere på akkurat dette i dag, men du skal virkelig ha for arbeidet ditt. Good job.

Jeg har dessverre ikke tatt meg tid til å dele så mye i årets julekalender, da jeg de siste 11 dagene har vært på jobb, både i praksis og med "lønnet arbeid". Jeg vil likevel ta meg tiden til å delta i dag, og jeg vil fokusere på en spesiell hendelse som skjedde her om dagen.

Dette var på tirsdag, den første dagen i dette semesteret hvor vi virkelig hadde fått is og jule/vinterstemning på morgenen. Jeg tenkte at dette ble deilig, kunne endelig skli litt av gårde med bilen til jobb, teste de nye vinterdekka og puste inn den friske luften på vei fra parkeringsplassen og opp til avdelingen hvor jeg jobber. Nå høres det kanskje ut som det skjedde noe spesielt på veien, men det gjorde det absolutt ikke, heller lite med tanke på all køen.

Det det derimot dreier seg om er min labbetur fra parkeringsplassen og opp mot avdelingen, det var her det skjedde. En laaangs bratt pakke som selvsagt også hadde blitt dekket av litt småfrost. Som vanlig så tar jeg ikke med dette i beregningen, og jeg tar opp mobilen, begynner å gå på "autopilot" og skal til og sende "morgensnappen". Jeg ser ca halvveis i bakken og skal til å ta et stolt selfie, i det jeg trykker og kameralyden så vidt blir registrert av ørene mine så tryner jeg nedover, jeg mister mobilen, sklir nedover og kjenner at buksa begynner å slites på knærne. Etter et minuttstid på på magen halvveis nedi bakken så tenker jeg at det er på tide å reise seg. Jeg reiser meg, plukker opp mobilen som skjermen hadde sprekt på og labbet videre, påttesur.

Jeg kommer opp på avdelingen og blir møtt av en smilende kollega som hadde sett meg tryne i vinduet. Han så på meg og ønsket meg en god morgen, jeg nikket og gikk å satt meg på kontoret. Tok opp mobilen og la hode i fanget mens jeg så på den knuste skjermen. Jeg la merke til en liten "flike" som var løs på mobilen, jeg dro litt i den og tenkte at det måtte være mobilbeskyttelsen som hadde revnet litt. Jeg rev av hele beskyttelsen og ripen forsvant! Skjermen hadde altså ikke knust, det var bare en STOR ripe på selve plastikken, det så helt utrolig ekte ut, men der og da pustet jeg lettet ut. Jeg gikk videre inn på morgenmøte med hodet hevet og hilste fornøyd på resten av gjengen. Dagen var reddet.

Til tross for en liten skramme på buksene og en liten "scare" fra mobilskjermen så viste det seg at en liten skade alltid kan føre til noe bedre. Selv om noen ting går galt i hverdagen vil det som regel føre til noe annet, og de små gledene man kanskje får ut av dette vil være større enn tapet av noe som kanskje i utgangspunktet var enda mer verdifullt.

Håper denne historien kan sette ting litt i perspektiv, det er ikke alltid at de små irriterende tingene trenger å ødelegge dagen, men heller gjøre muligheten for at det blir en bra dag, større. :)

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det var kanskje greit å logge inn:

piratentim: Det er fascinerende å se hvor flink du er med ord, spesielt når det kommer til godhet og verdier i verden. Jeg vil dessverre ikke fokusere på akkurat dette i dag, men du skal virkelig ha for arbeidet ditt. Good job.

Jeg har dessverre ikke tatt meg tid til å dele så mye i årets julekalender, da jeg de siste 11 dagene har vært på jobb, både i praksis og med "lønnet arbeid". Jeg vil likevel ta meg tiden til å delta i dag, og jeg vil fokusere på en spesiell hendelse som skjedde her om dagen.

Dette var på tirsdag, den første dagen i dette semesteret hvor vi virkelig hadde fått is og jule/vinterstemning på morgenen. Jeg tenkte at dette ble deilig, kunne endelig skli litt av gårde med bilen til jobb, teste de nye vinterdekka og puste inn den friske luften på vei fra parkeringsplassen og opp til avdelingen hvor jeg jobber. Nå høres det kanskje ut som det skjedde noe spesielt på veien, men det gjorde det absolutt ikke, heller lite med tanke på all køen.

Det det derimot dreier seg om er min labbetur fra parkeringsplassen og opp mot avdelingen, det var her det skjedde. En laaangs bratt pakke som selvsagt også hadde blitt dekket av litt småfrost. Som vanlig så tar jeg ikke med dette i beregningen, og jeg tar opp mobilen, begynner å gå på "autopilot" og skal til og sende "morgensnappen". Jeg ser ca halvveis i bakken og skal til å ta et stolt selfie, i det jeg trykker og kameralyden så vidt blir registrert av ørene mine så tryner jeg nedover, jeg mister mobilen, sklir nedover og kjenner at buksa begynner å slites på knærne. Etter et minuttstid på på magen halvveis nedi bakken så tenker jeg at det er på tide å reise seg. Jeg reiser meg, plukker opp mobilen som skjermen hadde sprekt på og labbet videre, påttesur.

Jeg kommer opp på avdelingen og blir møtt av en smilende kollega som hadde sett meg tryne i vinduet. Han så på meg og ønsket meg en god morgen, jeg nikket og gikk å satt meg på kontoret. Tok opp mobilen og la hode i fanget mens jeg så på den knuste skjermen. Jeg la merke til en liten "flike" som var løs på mobilen, jeg dro litt i den og tenkte at det måtte være mobilbeskyttelsen som hadde revnet litt. Jeg rev av hele beskyttelsen og ripen forsvant! Skjermen hadde altså ikke knust, det var bare en STOR ripe på selve plastikken, det så helt utrolig ekte ut, men der og da pustet jeg lettet ut. Jeg gikk videre inn på morgenmøte med hodet hevet og hilste fornøyd på resten av gjengen. Dagen var reddet.

Til tross for en liten skramme på buksene og en liten "scare" fra mobilskjermen så viste det seg at en liten skade alltid kan føre til noe bedre. Selv om noen ting går galt i hverdagen vil det som regel føre til noe annet, og de små gledene man kanskje får ut av dette vil være større enn tapet av noe som kanskje i utgangspunktet var enda mer verdifullt.

Håper denne historien kan sette ting litt i perspektiv, det er ikke alltid at de små irriterende tingene trenger å ødelegge dagen, men heller gjøre muligheten for at det blir en bra dag, større. :)

1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Dette er en lurenøtt! Den er ikke åpen i det hele tatt, dere har lagt føringer hele veien. Den er låst i en kode, en kode som Lodott1 har knekt! Mwahaha, er jeg blitt genial, eller har dere blitt slepphendte i fisken? Følg med, se og lær nøtteknekkere (ja, jeg vet at i min forrige post klassifiserte jeg meg selv som en ivrig og ydmyk nøtteknekker, men damn, er litt stolt av denne).


Bare se her

Gjennom de mange år vi har holdt julenøtter er det mye spennende, morsom, personlig, gledelig og til dels unyttig kunnskap vi har tatt til oss.

Legg spesielt merke til ordene "mange år", "personlig" og "dels unyttig kunnskap". Senere kommer:

Det skal sies at julenøttene blir mer og mer personlige etter årenes løp.

"[...]mer og mer personlige etter årenes løp". Jeg vet nøyaktig hva dere hinter til.

Det er bare en ting jeg ikke forstår... Hvordan fant dere ut at jeg har bursdag i dag?

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Jeg hadde egentlig tenkt å dele noen bilder av minnene jeg har hatt gjennom tidene. Men så kom jeg på at jeg ikke har kunne tatt noen bilder, fordi jeg ikke har hatt et kamera som fungerer. Så nå har endelig et Canon kamera kommet på ønskelisten min til jul.

Så da er det bare et alternativ igjen: å dele med ord eller tall.

Hva kan jeg dele? ITpro deler julenøtter i juletiden. Da kan vel jeg dele en grublis for de som har løst dagens julenøtt.

Hva er det neste tallet i tallrekken?

2 , 12 , 1112 , 3112 , ? .

Kommenter gjerne om du vet svaret :rolleyes:

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive