20. julenøtt 2013

21 innlegg i emnet

Skrevet

Det finnes mennesker som kunne irritert en stein. Enkelte er flinkere til å utøve akkurat denne kunsten enn andre, noe vi skal se nærmere på i dagens julenøtt. Les mer

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Nå må jeg ærlig innrømme at både samboeren og ungene kan irritere meg grønn nesten hver dag, men det er jo ingen overraskelse! Samme med pågående telefonselgere og sure kassadamer/menn... Og svigermor! Fy f...., den dama kan få meg til å koke innvendig! Men skal jeg legge frem en bestemt opplevelse må det bli denne.

Tenk deg at du står i kø i en butikk, midt i det verste julerushet. Du har stressa rundt på et digert kjøpesenter i timesvis, nesten alle julegavene er kjøpt inn og du står nå med en gave til deg selv! Du har endelig bestemt deg for å kjøpe nytt systemkamera, etter godkjennelse fra samboeren, og den siste som var igjen av typen du hadde lyst på er en utstillingsmodell. Du har lett etter kameraet overalt, og endelig var det en butikk som ikke var utsolgt! Å bestille fra nett med over en ukes leveringstid er ikke aktuelt, for det er jo lille julaften... (Ja, du er kjent for å være litt seint ute med ting).

Så du står der i køen og venter tålmodig, kjenner på kameraet i hånden og irriterer deg smått over alle bæreposene du holder på, som gjør at du ikke får kikket (siklet) ordentlig. Posene blir derfor satt ned på gulvet ved siden av deg så hendene er frie til å tukle med kameraet mens du venter! Noen fordeler er det jo med å kjøpe utstillingsmodellen, foruten avslag på prisen; esken ligger godt plassert under disken, noe som gir tid til å vurdere det nye vidunderet.

Men det å være oppslukt i nye, elektroniske dingser er ikke alltid det smarteste... Spesielt ikke i en overfylt butikk i jula. Plutselig hører du en hysterisk mamma hyle etter sønnen sin, som i full fart raser avgårde rundt i butikken. Gutten ser ut til å være både overtrøtt og rampete, og mors ord treffer veggen! Så går ting med ett veeeeldig sakte... Det føles nesten som tiden står stille, men likevel skjer det alt for fort! Du ser for deg at du klarer å flytte deg unna raketten på to ben som kommer i full fart mot deg, men med folk på alle kanter som ikke følger med skjer det veldig lite. Kræsj, bang, hyyyyl.... Øynene dine blir vide og noe hysteriske mens du ser den nye babyen din (kameraet) forsvinne ut av hendene dine og lande med et smell på gulvet. Ungen hyler, julegavene er spredt utover gulvet og kameraet ligger der livløst, helt alene... Du lister deg bort, forsiktig, for å se på skaden... Kameraet ser helt ut på utsiden, men når du prøver å skru det på flimrer skjermen og det er tydelig at den har fått seg noen innvendige skader. Tårene presser på bak øyelokkene, av sinne, frustrasjon og sorg! Forbanna butikker som ikke har tatt inn nok av kameraet ditt til å ha flere på lager, trygt i esker! Ååååååh, det irriterer deg grønn! Det er hvertfall ikke din skyld at du er sent ute, det er helt klart butikken sin skyld som ikke tenkte på at dette kunne skje!

Det er altså ingenting som irriterer meg mere enn butikker som ikke har det jeg vil ha på lager ;) Hylende, overtrøtte unger har jeg jo selv, så når jeg er ute alene blir jeg ikke irritert over ungene, som mange sikkert tenkte her nå! Neida, jeg smiler og tenker for meg selv at det er bra det ikke er mine unger denne gangen! Men tomt på lager midt i slitsom julestri, lange køer og helt syk uflaks, det er noe jeg ikke tåler så godt ;)

Dagens premie ville jo vært et fint plaster på såret, jeg kan nemlig fint klare å kikke (sikle) like mye på denne! Og jeg ville hatt to stesønner som hadde elsket meg, og forhåpentligvis glemt irritasjonen over at jeg var sent ute med å bestille julegavene deres som ikke kommer til å være fremme til juleaften; den første jula de skal feire med oss her i Norge... Den siste der er dessverre tilfelle, og jeg stresser litt ekstra mye akkurat nå :blush: Dog var det ikke bare min skyld, siden butikken brukte 5 dager på å levere den ferdige pakkede pakken på posten! Wow Mega Blocks var ønsket og det skal de få! Etterhvert... Det er jo enda en ting å irritere seg grønn over, umåtelig treige nettbutikker!

ETA: Glede! Guttas julegaver kom plutselig i ekspressfart, så da slipper jeg å være den slemme stemoren; nå blir jeg den veldig snille som gir dem WoW Mega Blocks i julegave. *Phew*

Endret av Mazterpill
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det må vel være når jeg utsetter både julehandling og jobb, for ikke å snakke om nattesøvn, fordi jeg sitter her og trykker F5 og venter på at julenøtten til itpro.no skal dukke opp, uten at så skjer.
For nå har jeg ikke tid til annet enn å legge inn et kort svar.

NOEN vil kanskje synes det er en bra ting, men jeg er helt grønn her jeg sitter.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Det er så mange ganger jeg har irritert meg grønn..

De opplevelsene står i kø og okkuperer hjernebarken min akkurat nå,og det også kan man jo bli litt irritert over.

En av de er som følger:

Jeg hadde akkurat klart å stable meg på beina etter en heller kjedelig periode med noe som heter krystallsyke, eller virus på balansenerven om du vil..

Det denne tilstanden gjør er rett og slett å gjøre deg svimmel, veldig svimmel.. og veldig kvalm.. nok om det.

Jeg var fremdeles sykemeldt og hadde fremdeles et lite snev av denne fantastiske tilstanden jeg velger å kalle sykdom.

Selv om jeg var sykemeldt fikk jeg fremdeles telefoner fra arbeidsplassen min om mye og mangt og dette måtte det jo alltid gjøres noe med, for den ene situasjonen var mer prekær enn den neste.

På denne tiden hadde jeg en lærling som tok av seg de viktigste henvendelsene og takk for det, da var det ikke slik at jeg måtte sjangle meg på jobb titt og ofte.

Det var spesielt denne ene gangen hvor en fiskebåt, vi dropper navnet.. men la oss nå for syns skyld kalle den Kato, trengte hjelp omgående. Siden jeg ikke kunne sende lærlingen alene avgårde til Ålesund så måtte jeg stille og min eminente lærling hev seg på for å støtte en som mest sannsynligvis gikk som en full sjørøver.

Vi hadde pakket en masse utstyr som skulle hjelpe oss å få orden på utstyret om bord i fartøyet, bare det å måtte gå ombord i denne skuten var nok til å gjøre hvem som helst grønn, ikke nødvendigvis av irritasjon, men rett og slett av å bli fysisk dårlig.

Ombord i denne sjarken var det mange steder å holde seg fast i, men av helsemessige årsaker var det en god idè å holde hendene i lommen.. dvs, det kunne vi jo ikke gjøre. hadde en aldri så liten følelse av man egentlig burde brenne klærne etter å ha vært ombord i denne lille betennelsen av noe som kan minne en overvoksen kvise.

Med min aldri så lille svimlende tilstand gjorde ikke dette faktum av en situasjon noe bedre.

for å gjøre en lang historie kort.. vi fikk orden på det som var feil og gikk en uhorvelig lang tur for å nå en ferge som skulle bringe oss over til Ålesund by.

Fergen hadde en rutetabell som ville gjort en sykkeldrosje fra Bergen til Askøy relativt stolt.

Med andre ord, vi nådde fergen med ca. 2 timers ventetid... svimmelhet og båttur er ikke akkurat noe som går helt hånd i hanske.

På dette tidspunktet tror jeg at min farge var gått fra være en smule blek til å ligne en liten små rotten eng som har blitt grønnhvit.

ikke av irritasjon, den var ikke begynt enda, men av det faktum at jeg fremdeles kunne lukte lukten av innsiden av denne verkebyllen av en slobåt.

Lukten hadde rett og slett festet seg så langt oppe i neseroten at det ville ta flere dager før den fiskeskøyten var ute av systemet.. men jeg var veldig glad for å være på vei tilbake til fastlandet og ikke minst på vei til flyplassen.. lukten, svimmelheten og kvalmen fikk være.. jeg var på vei hjem, og bort fra den ille luktene blåe esseklumpen av en motorisert helsefare.

Når vi endelig står på andre siden og flybussen er så nær at vi begge, både meg og lærlingen, kunne kjenne på kroppen at bussen, den deilige varme og behagelige bussen var rett rundt hjørnet, da ringer telefonen min... Det var Kato, denne 35 meter lange hvalfangeren hadde fått problemer igjen..

Min reaksjon var.. hold fatningen, ikke rabl for deg nå.. nå må ikke din indre Clark Grisswold komme sigende ut av deg, ta fullstendig fyr og hogge ned ett juletre.

jeg klarte å holde den siden av meg i sjakk.. min eminente lærling derimot, han fikk noe som kunne minne om en aldri så liten tsjernobyl ulykke.. jeg hadde like store problemer med å håndtere denne krabatens reaksjon som med mine egne indre kriger..

Jeg forsto han så godt, jeg hadde veldig lyst til å være den samme personen.. bare slippe alt av frustrasjon løs, reise ut igjen til Kato og utføre en sprengning som selv Max Manus ville jublet over.

Det endte opp med at vi måtte reise ut igjen..

Jeg var allerede grønn av en liten kvalme som hadde fått bygget seg opp i løpet av dagen.
Jeg kan love dere at denne opplevelsen gjorde at jeg nok etterhvert hadde tendenser til å gå fra Jarjo til Hulken, ikke det at jeg ville blitt voldsomt sterk eller rablet rundt i Ålesund og revet ned bygninger og skremt vettet av en hver beboer eller turist i byen, men på grunn av min tilstand som en svimmel og kvalm herremann med en lærling som allerede hadde tatt telling og meg selv som stresset mot det samme syndromet.

Dette irriterte meg grønn, ikke lærlingen... men.... KATO, bare tanken gjør at lukten av denne illeluktendebeboddefiskeslobossfyllingen kommer sigende tilbake, litt av dette flytende vesenet har rett og slett festet seg i neseborene mine.

Det.... DET, irriterer meg grønn.

Hele turen endte opp med irriterte meg grønn.

Endret av Jarjo
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Som stolt pappa av en liten gutt som fyller 1 år på nyttårsaften skulle eg ta bussen fra landås og ned til Bergen by. I regn og vind stod eg og en gjeng med veltrente og i utgangspunktet hyggelige karer og ventet på bussen. Og der kom den.

No fungerer det sånn at har man barnevogn så trykker man på en sånn barne-vogn-knapp sånn at sjåfør blir obs og følger med at man kommer seg sikkert ombord på bussen.

Vel, til saken kjerne: Selv om sjåføren så meg veldig godt med vognen, klar for det kollektive alternativ til oss uten bil, så presterte han og parkere bussen en og en halv meter fra fortauet, og med en halvmeter opp første steget på bussen var det ingen enkel sak og få vognen inn..

Og eg kavet og styrte mens hele bussen satt og så på(!) Da eg akkurat klarte å få en millimeter av fremste hjulet opp på kanten av busstrinnet, NEI DÅ FINNER SJÅFØREN UT AT HAN SKAL LUKKE DØREN!!!!! siden eg hadde et hjul innenfor så opnet døren automatisk igjen,, og eg fikk kave videre ( MENS UNGE FRISKE MENNESKER SATT OG SÅ PÅ!!!!!!!) Eg kom meg ombord på bussen,,men du kan ta deg faen (unnskyld uttrykket) på at eg ikke registrerte reisen på busskortet!

Da vi var fremme hvor jeg skulle gå av gikk eg bort til sjåføren og sa klart og tydelig at vist han ikke klarer å følge bedre med enn dette her så har han ingenting i en buss å gjøre!

Det irriterte meg ikke bare grønn, men også resten julefarge-spekteret!!! Dette er jo en tid for å hjelpe og tenke på andre enn seg selv..

God Jul til alle dere som hjelper til når det trengs!

Bentus

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Først og fremst, gratulerer med et godt eksamensresultat, fikk også selv en god tilbakemelding i morges på min psykologieksamen, så kanskje jeg også burde feire litt?

Det skal sies at det er få ting som irriterer meg grønn, da jeg ikke ser noe stort poeng eller føler jeg tjener noe på å ha slike følelser. Det er jo ikke noe hyggelig å bruke krefter på negative, følelser som sinne, hat, nag, hevn og irritasjon. Det er utrolig tungt og selv om hevnen kan virke søt, sinne fortjent, naget og irritasjonen en selvfølge vil det aldri bli noe hyggelig. Vil du virkelig bruke din tid på slike negative følelser? Er det ikke mye bedre å være glad, blid og fornøyd?

Slik tenker ihvertfall jeg, men jeg skal ærlig innrømme at det hender at jeg også blir irritert. Dette skjer nok særlig når jeg ser at andre mennesker ikke løfter en eneste finger for å forsøke å forstå, respektere eller anerkjenne et annet individ som de står i en form for relasjon til... Det kan nok gjøre meg irritert, men så tenker jeg at det nok har sin forklaring, og når ting kan forklares og forstås forsvinner min irritasjon fort...

Så jeg tror mitt budskap i dagens nøtt er at livet blir lettere om man fokuserer på de positive følelsene, men man skal selvfølgelig la de negative slippe til. Det er nødvendig, men ikke la dem ta overhånd, ikke la dem dra deg ned. Lykke til...

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Vell alle som har jobbet i butikk bransjen har vel opplevd noen særinger i første klasse...
- Jeg jobbet da en gang på en lampe butikk i nærheten av hjerte i storbyen oslo for en del år siden..

Kunne irritert alle GRØNN

En sen høst kom en av vestkant fruene inn, og sa hun hadde sett en lyspære som var mer pæreformet enn noen andre lyspærer.. og en slik ville hun ha!

- da det finnes en million forskjellige lyspærer i forskjellige fasonger modeller med forskjellige watt styrke..

Slik satte dette kvinne mennesket en hel lampebutikk opp ned på 10 minutter..,. Vell som en service innstilt medarbeider fikk jeg oppgaven med å finne pæren som dette væsnet fra en annen galakse ønsket seg.. Penger var tydlig vis ikke et problem..

så først fram med blokka... Hvordan ser da denne pæren ut, hva kunne kunden fortelle!!?

- jo den var formet som en pære.. hmm, tja kan det være en vandlig E18 ,E14 eller E 21 lyspære? - Er du dum, var kundens svar på spørsmålet...
Nei, det ville absolutt ikke påstå.. (litt satt ut av kundens frekke svar),.
- tja.. så var det frem med Phillps, osram, og alle de andre katalogene for å prøve å finne denne pæren... som kunden ikke viste noe annet om enn at den var formet som en pære...

Etter noen minutter så begynte kunden å kjefte fordi vi ikke klarte og finne en lyspære som så ut som den pæren hun ville ha...

* en kollega av meg hørte kjeftingen og henten noen litt spesielle decor pærer fra et lite lager og viste gjesten.. Men resulterte i at hun tente på alle pluggene...

kollegaen min fyrte seg opp over hennes oppførsel og ba henne enten roe seg ned eller forlate butikken..

Større bannskap ut fra en liten frue i 40åra har jeg aldri vært borti.Selv etter en traumatisk møte med nordnorge i min oppvekst kan ikke måles med hva dette kvinne mennesket kunne presse ut på noen få minutter., (merkelig med kvinner i den alderen hvor frekk de kan tilate seg å være!! -De er en gjenganger i lista over naskere og kranglefanter)

* Selfølgelig viste det seg jo at denne kunden skulle ha en vandlig 40W lyspære, med tykk skrusokkel (E21).. etter at hun tidligere hadde sett igjennom hele sortimentet og forklart at ingen lignet på denne pæren..som i følge henne burde vært grønn som en pære!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Jeg er blant dem som oftere lar meg irritere over mine egne flauser enn andres. En god egenskap det, sier du? Ja jo, med mindre det betyr at jeg driter meg ut oftere enn folk flest. Jeg frykter at det siste er tilfellet, og om jeg må komme på en opplevelse i farta så handler det nettopp om en flause gjort av meg, og som gikk på bekostning av meg selv. Jeg har nok hatt andre opplevelser hvor netto farge har vært grønnere, men ikke som jeg kommer på umiddelbart.

Det var i eksamensperioden for nesten nøyaktig et år siden, og jeg skulle ha eksamen i et jalla økonomifag (Teknologiledelse heter det, et fag alle siving-studenter ved NTNU må gjennom, og som alle misliker. Sterkt. Meg inkludert.). En del av pensum går ut på å beregne ulike renter, og natten før eksamensdagen drømte jeg om nettopp det (jeez, jeg vet, men eksamen gjør rare ting med en). Rutinert som jeg er hadde jeg selvsagt satt på flere alarmer så jeg skulle være sikker på at jeg kom meg opp, men den morgenen ville "jeg" det anderledes. Jeg drømte nemlig at jeg hadde eksamen i det faget, og da den første alarmen ringte kan jeg ikke ha vært helt våken, for jeg fikk det for meg at jeg holdt på med første oppgave i eksamenssettet. Tallet som sto på mobilskjermen (klokkeslettet i alarmappen, med andre ord) var en rente jeg skulle beregne, og hvordan beregnet man den renten? Jo, ved å trykke på "dismiss" selvfølgelig. Så jeg gjorde det, og la meg til å sove videre. Da alarm nr to ringte gjorde jeg akkurat det samme. Ny rente, samme utregning: Trykk dismiss. Logisk. Da den tredje og siste alarmen ringte tenkte jeg (og jeg husker at jeg tenkte nøyaktig dette) at faen så mye renteberegninger det var da? Men det var jo lett, så jeg fulgte bare samme metode som før: Trykk dismiss. Og jeg la meg til å sove, godt fornøyd med at jeg hittil hadde klart 3 av 3 oppgaver på eksamen.

Humøret endret seg brått da jeg våknet av meg selv to timer senere. Jeg hadde forsovet meg til eksamen, noe som innebærte at jeg måtte lære meg tidenes kanskje kjipeste fag på nytt året etter.

Denne hendelsen har jeg irritert meg over i omtrent et år nå, men igår fikk jeg endelig gjort ferdig den eksamen'en. Jeg møtte presis, jeg vet at jeg sto, og endelig kan jeg legge det bak meg! Humøret er på topp, jeg har endelig juleferie, og jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske alle en riktig god jul! :)

Endret av Bendik
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Når svigermor har kjøpt inn et massivt juletre og spør meg så fint "Du som er elektriker, kan ikke du ta deg av de juletrelysene?" Man vet selvfølgelig at man ikke kan si nei, for da blir det full baluba fra samboer i minst en uke fram i tid.

Man finner fram esken og gjør seg klar til dyst med et mål om å bli ferdig til middagstider, men som den fantastiske svigermor hun er har hun jo beholdt de gamle seriekoblete juletrelysene fra 19-pil og bue. Etter mye om og men med å fjerne floker, knuter og hva enn som måtte befinne seg inne i den ballen bestående av ledninger og pærer, plugger man i stikkontakten i håp om at i år, ja i år, da må det gå knirkefritt. Likevel vet jeg at jeg har tatt meg vann over hodet, for når man setter på strømmen så skjer det akkurat som forventet: ingenting. Så begynner man på det som blir et helvetes prosjekt, der man må sjekke omtrent en billion pærer for å finne den ene som har røket. Og dette er før man i det hele tatt kan tenke seg å feste dritten på treet. Ja, jeg skulle likt å se den som ikke irriterer seg grønn over det!

Dagens visdomsord: Din kjære har alltid rett, og har hun ikke det, så pass på å holde det for deg selv!

Endret av Bøllefrø
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Når man spent og en anelse nervøs åpner dagens luke i julekalendere. Ikke så mye for å se hva den nye nøtten er, som det å få sett vinnersvaret fra i går. Man scroller seg fort og gale ned for å sjekke ut hvem den heldige vinneren er, men sitter igjen med en tanke om nøttegeneralen har tatt seg et glass eller to for mye kvelden før (julebrus selvsagt).

Det irriterer meg nemlig grønn å vite at en selv, ja til og med mange av de andre nøtteknekkerne også, hadde bedre besvarelser enn selve vinneren. Man sitter der fornøyd og blid kvelden i forveien og tenker at i dag, ja i dag har jeg levert mitt beste svar noensinne. Og hva får jeg igjen for det: En ussel liten kommentar, eller provoserende nok ikke bli nevnt i det hele tatt i oppsummeringen. Ja, det gjør meg både grønn, blå og fiolilla!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Når julenøttene blir publisert alt for sent, ref. gårdsdagen, ja da blir jeg irritert!!

Sammen med folk som ikke bruker blinklys. Det finnes en spesiell plass i helvete for dem.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det var en gang for lenge, lenge siden, da eg enda var ung og budde i ei leilighet sammen med to kompiser. På bursdagen min var han eine offshore, men i anledning bursdagsfesten hadde han fått dama til å kjøpe en oppblåsbar sau til meg.. Kvaliteten virka bra, og det var egentlig en hyggelig gjenstand, for den lagde slike bæ-bæ-lyder dersom man berørte dens bakende med iver og lyst.

Sauen vart oppblåst, men forblei jomfru - fram til 7-8 måneder etter…

Det var lørdag og vi skulle på fest. Som vanlig begynte vi vorspielet tidlig, og etter nokre øl dro vi videre til resten av gjengen. Utover kvelden vart kompisen min litt for full, så han vart pent sendt heimover før vi andre dro på byen.

Etter en trivelig kveld på byen dro eg heimover. På mystisk vis hadde nøkkelen til leiligheta forsvunnet fra lomma mi. Eg ringte på dørklokka vår sikkert 100 gangar og da det ikkje bar frukter, endra eg taktikk til å banke på rutene til dei to andre slik dei kunne sleppe meg inn. Ingen respons.. Tung til sinns og med synkende promille gav eg opp det prosjektet og prøvde heller å ringe rundt for å få en plass å sove. Fikk ingen «napp» (der heller), og da huska eg at eg var oppgitt. Tenk å stå uttafor leiligheta midt på natta uten å komme inn! Nettene var begynt å bli kalde og eg slo fast at en blund på plenen ikkje var optimalt. Eg ville derfor prøve hellet som innbruddstyv og lirke opp soverromsvinduet mitt. Vinduet var nemlig av gammal type med to hengslar på innsida som man lukkar vinduet med. En medfødt særhet gjorde at eg aldri festa begge, så eg satt meg ned i huk og begynte å dra og skubbe i vinduet. Sakte, men sikkert vart det meir og meir opent, og til slutt heilt fritt!

Herlig tenkte eg, og kunne nesten kjenne den varme dyna berre ved å tenke på senga som venta på meg inne! I rein ninjastil satt eg foten nedi senga mi som var rett under vinduet, og der kjente eg jammen meg noke! «Helsike, har eg brutt meg inn i feil hus?!» var det første eg tenkte.. Eg bøgde overkroppen ut igjen, såg rundt meg og konstanterte at det var samme hage som eg var vant med, så eg satt den andre foten oppi senga også.. Et forferda hyl kom fra senga der kompisen min låg - tydeligvis like overaska som meg! Eg tomla bort mot lysbrytaren, rimelig interessert i å finne ut kva som låg der. Og synet som møtte meg glømmer eg aldri - kompisen min aleine i senga mi.. Eller, nesten aleine iallefall. Den flotte oppblåsbare sauen eg hadde fått av han tidligare låg oppå dyna! Og etter å ha samla seg litt sei han: «Faen, eg er naken!»

Synet som møtte meg der, den tidligare så jomfrunalske sauen muligens frarøvet sin uskyld, og ein naken mann (!!) i senga MI gjorde vel ikkje kvelden noke bedre. Sjølv om det i ettertid får (iallefall) mine munnvikar til å bevege seg oppover var det til kraftig irritasjon at eg, etter å ha ringt og banka på måtte leike McGuyver og bryte meg inn i eiga leilighet. Og sjølv om eg tidligare hadde drømt om dyna rundt kroppen, hadde eg ikkje ønska meg den ferdig oppvarma av ein kompis og en oppblåsbar sau….

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

I motsetning til mange andre, så taklar eg frustrasjon og irritasjon på ein god måte. Eg reflekterar over hendinga, og trekker mi eiga beslutning før eg handlar. Men om eg handla momentant, ville eg nok i mange situasjonar handla annleis, samanlikna med når eg reflekterar over ting.

Og på ein måte, så er det dette eg irriterar meg mest over. Eg blir frustrert når folk ikkje klarar å tenkje. Eg blir irritert når folk som sliter, ikkje klarar å tenkje til seg kvifor dei sliter, og tar tak i problemet. Eg blir irritert over folk som er for opptatt av problemet, men ikkje ser på løysinga av problemet.

Eg har klart å leve med mindre problem, eller mindre irritasjonshendingar, om eg kan uttrykke meg slik. Det at enkelte køyrer for sakte går fint. Grunnen? Fordi eg veit at det er ein grunn til at dei gjere det. F.eks ukomfortabel med å køyre i høg hastighet. Det at det er kolonnekøyring, eller at eg sjølv står i kø, det går heilt fint for meg. Grunnen er fordi eg veit kvifor det er slik, det er nettopp ein grunn til at slike situasjonar oppstår.

Om nokon skal gjere noko, men ventar til siste dag før dei gjer det, men så kan dei ikkje gjere det fordi det er noko som oppstår(ta kø for eksempel), og dei klagar på det og blir irriterte, så blir eg irriterte på dei, fordi dei utsetter og utsetter, når dei kunne ha "førebygd problemet" med å handle dagen i forveien, eller handla før dei visste at julekøen kom for alvor. Det same i rushtrafikken, kvifor ikkje køyre tidlegare på dagen når du veit(om du bruker hjerna di litt), at det er rushtrafikk seinare på dagen?

Det ironiske med denne nøtta er at eg blei litt småirritert over å tenkje på desse eksempela.. Så eg skaut med sjølv litt i foten her.. Bra jobba Alexander! Hehe :P:lol:

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet (endret)

Det er mange ting jeg har irritert meg over opp gjennom tiden, men ingenting har fått meg til å irriterer meg grønn mer bokstavlig enn en hendelse fra min forrige arbeidsplass.

Før jeg fikk min nåværende jobb, så jobbet jeg i en jernvarehandel som også solgte malingsprodukter. Denne hendelsen skjedde tidlig på sommeren, på en tid hvor vi også hadde et par skoleelever/ferievikarer som jobbet i butikken. En av disse hadde nettopp blandet opp en litersboks med grønn (eller rettere sagt blågrønn) Bengalack til en kunde. Da han hadde satt denne på disken, åpnet han lokket på boksen for å vise kunden hvordan fargen var.

Så skjer det som ikke skal skje ... Idet han skal sette på lokket igjen, så glipper han taket på boksen, slik at denne velter over disken og rett på meg som sto i kassa, med det resultat at nedre halvdel av kroppen er totalt dekket med grønn (eller rettere sagt blågrønn) Bengalack, og bukse og skjorte blir totalt ødelagt av malingen. Mens jeg sto der og lurte på hva jeg i det hele tatt skulle gjøre (hadde jo ikke akkurat for vane å ha med meg ekstra klesskift på jobb), kan jeg love at jeg var både grønn og mektig irritert.

Heldigvis, kan man si, så lå jernvarehandelen i tilknytning til et kjøpesenter, så en av de andre ansatte fikk løpt inn og kjøpt ny bukse og skjorte, slik at jeg slapp å går rundt å se ut som en grønn marsboer resten av dagen.

Det hører også med til historien at samme vikar bare en drøy uke mistet et 10 liter spann med utendørs oljemaling på gulvet i butikken, som førte til at vi fikk en real vaskejobb, og udertegnede ble minst like irritert (dog ikke like grønn, da malingen denne gangen kun havnet på gulvet og ikke på meg).

Endret av Mendelejev
0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Når du fortalte meg den historien, så fikk det meg til å tenke på denne:

... Takk du!

Det er ingenting som har irritert meg grønn, men rød derimot! Så var det bare å huske det da.. Tror ærlig talt jeg har fortrengt alt sammen...

Ahh, nå føler jeg at jeg kjenner frustrasjonen. Kom nemlig akkurat på hva som er det mest irriterende med hele skolen. Dette hendte med meg på videregående mange ganger, og dere har garantert opplevd noe lignende. Jeg er en person som gjør det jeg får beskjed om og alltid gjør arbeid før kos. Noen av de andre jeg gikk i klassen med var ikke slik (dessverre), og surfet heller på nettet i stedet for å hjelpe til med gruppeprosjekter som vi fikk utdelt i hytt og pine.

Det endte som oftest opp med at jeg måtte gjøre stort sett alt (80 %) av arbeidet, selv når vi var en gruppe på fire, for jeg var den eneste som gadd å gjøre noe. Det hjalp heller ikke med at jeg var en ganskje sjenert person da heller, så å si i fra turte jeg ihvertfall ikke..

Dette var skikkelig irriterende, og det som var enda mer irriterende var at de andre på gruppen fikk like god karakter som meg, selv om de ikke hadde gjort noe som helst!

Helt mot slutten av videregående kom til slutt frustrasjonen min ut. Selv om det ikke var mer enn "Nå får dere faen meg jobbe dere og!", så fungerte det.. resten av skoletimen. Huff!

Kjenner jeg blir sint nå :angry: ... Ikke rart jeg hadde fortrengt det..

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det som irriterer meg grønn er windows update. alltid windows update!!

Når man får den nyeste flotteste oppdateringen til serveren også må man til og med starte den på nytt igjen eller når man skal ta med seg en laptop mens man er på farten og den begynner å installere 100 vis av oppdateringer annen hver uke og du kan ikke slå denne av før det er ferdig.

IT hadde vært et bedre felt hadde ikke windows update hvert så utrolig plagsomt.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Jeg har en sann opplevelse som irriterte meg ganske mye for å si det mildt.
Dette er noe jeg opplevde da jeg jobbet som pc support. En eldre kvinne ringte
inn og hadde problem med dataskjermen sin. Dette er jo ikke akkurat noe utenom det vanlige, så jeg spurte de standardspørsmålene og hva som er feil og hvordan det oppstod osv. Det viste seg at denne kvinnen hadde problem med Sticky Notes, standardprogrammet for notater i Windows. Problemet var nemlig det at hun ikke klarte å fjerne disse notatene fra skjermen, og de var alltid på toppen av
andre vindu. Jeg ba henne lukket Sticky Notes på vanlig måte, noe som ikke fungerte. Merkelig tenkte jeg, men det er jo ikke akkurat uvanlig at programmer fryser i Windows. Jeg ba henne deretter om å åpne oppgavebehandleren
og ga henne instrukser om hvordan hun kunne lukke Sticky Notes derfra. Dette fungerte heller ikke, hun gjorde som fortalt og drepte prosessen, men notatene var forsatt på skjermen. Jeg anbefalte da en klassisk restart av
maskinen. Dette klarte hun uten hjelp, og svarte fort at notatene fortsatt var på skjermen. Jeg begynte da å undre, og spurte om datamaskinen allerede var ferdig å starte på nytt. "Nei", svarte hun. "Er notatene der fortsatt?", spurte jeg
kuriøst. "Ja, det stemmer", svarte hun. "Kan du prøve å ta notaten av skjermen med handa?", spurte jeg i en litt nedlatende tone. "Ja, det fungerte. Takk skal du ha!", svarte hun og la på. Det viste seg at det ikke var snakk om Sticky Notes, men om faktisk fysiske post-it notater på skjermen. Jeg kan ikke forklare hvor irritert jeg var da.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Seinest i dag skjedde det igjen... det som jeg hater mest av ALT!
Jeg har nevnt det i en av de tidligere nøttene her men jeg må gjennta meg selv i dag.

Jeg kommer inn i butikken kl 14 (skal ikke være kø da??)
Alt jeg skal ha er en glass cola og en boks med battery, forran meg står det 3 stykker med handlekur med TOPP og da mener jeg topp.
Da lurer jeg går vi tom for mat i julen? Går det aldri ann å handle mer etter 20 des?
Ikke minst: Det går ann å ta en titt på en stakkar som skal ha to ting å sende de forran i køen.... Nei da, 23 minutter i kø, det er 23 minutter jeg aldri får tilbake.
Kan bare konkludere med at colan smakte ekstra godt når jeg endelig kom meg ut av helvetes butikken!!!!!!!

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det som irriterer meg mest er 2 ting.

1.

En besser wiser.

Personer som absolutt ikke takler at de tar feil.

Du starter å diskutere and ett eller annet og vet at du har rett.

Du har fakta på din side og viser til fakta, men de nekter å forstå at nei det er ikke slik, men slik...

gi dem en doktor grad med fakte og de svarer:

NEI DET ER IKKE SLIK F**** DEG DIN BÆ**

2.

Folk som tor du vet allt over telefon.

Å jobbe som 1. linje support på tellefon kan være artig og frustrerende.

Dette er noe jeg har opplevd og svart med:

JEG KAN DA IKKE LUKTE AT DU SITTER PÅ EN MAC

De starter med at en ringte og hadde problemer med en printer.

jeg spurte hvilken maskin sitter du på

da pleier de som sitter på en mac og si en mac.

Det som skjedde denne gangen er at jeg fikk svar:

En bærebar PC.

jeg repeterer har du navnet...

en bærbar, kan du ikke søke meg opp..

Nei svarer jeg, men neida hun sier fortsatt en bærbar.

etter at jeg da ca 20 min seinere anntar at vedkommende sitter på en windows og sier:

kan du trykke på knappen nede til venstre og datamaskin skjønner vedkommende ingenting og diskusjonen fortsetter.

Ettervert sier vedkommende:

JEG HAR HATT MAC I 10 ÅR...........

så svarer jeg:

JEG KAN DA IKKE LUKTE... OSV

oja trodde det var vanlig jeg kommer personen med på slutten...

kjenner jeg blir irritert på å tenke over det.

De ledende spørsmålene jeg ga som i hvilken type maskin du sitter på og fpr svar en bærvar hjalp lite når jeg føjger opp og hvilket merke:

en bærbar...

Men, men snart jul..

dytte vekk og på tide med positivitet :D:D:D::D:D:D

så skjønner ikke helt hvorfor itpro lager en oppgave der folk kan bli irritert på nå i juletider ;)

når jul er allt om å være postitiv og godtroende :)

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Her var det mange feller å gå i gitt. Grønn irritasjon for det første. Hva defineres som grønn irritasjon? Kan det være de mange miljøaktivistene som alltid skal slå et slag for pinnsvinet, jerven eller reven i skauen hver gang det snakkes om å bygge nye boligfelt, nye veier eller nye industriområder? Kan det være windows update som lurer med sine oppdateringer, det vil si, den lyser grønt når den er ferdig med oppdateringene, men etter fem minutter er maset igang igjen? Eller er det rett og slett grinch-grønn med sin labre innstilling for julefeiring og kos og hygge?

Og hva menes med sann eller usann opplevelse? Det finnes flere eksempler på mennesker som i terapi (vel å merke i freudiansk tradisjon) plutselig husker overgrep fra barndommen, som senere viser seg å være minner psykologen planter i hukommelsen. Personenes opplevelser føles helt ekte, men i realiteten er alt bare oppspinn. Suggestions. Spør en filosof hva en sann opplevelse er. Hvis et tre faller i skogen, men ingen er i nærheten og hører lyden, har lyden eksistert? Ja, nei, ja igjen, vi kan alle være enige i at alt og ingenting er ekte.

Så, hvilken sann eller usann opplevelse har irritert meg grønn? Jeg vet at i morgen kl 6 må jeg opp, ta trikken, ta toget til flyplassen, stå i kø, vente på flyet, stå i kø for å komme meg inn på flyet, stå i kø midt i flyet, vendte på kjukkasen forran i køen som pjåter alle bager og kofferter i hattehyllen, venter på at flyet skal lande, stå i kø ved taxfree, stå i kø ved bagasjebåndet og stå i kø på vei til sentrum. Dette er en sann, men foreløpig usann opplevelse, som jeg vet kommer til å irritere meg grønn. Og samtidig kjenner jeg nå at jeg blir irritert.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skrevet

Det er vel mye man kan ergre seg over på en enkel hverdag. Men noe som virkelig kan irritere meg er de som gjør samme feilen flere ganger. Ikke bare to og tre ganger, neida, en slik feil må bli gjentatt til det kjedsommelige. Og når man spør vedkommende om hvorfor de gjør dette, så får man bare et skuldertrekk til svar. Da koker det hos meg.

De som tror at alt ordner seg om vi bare hører etter dem. Personer som ikke har fletta peiling på hva du driver med, men som med usvikelig mening vet, bare vet, hvordan du skal gjøre det. Temaet kan være det samme, for de vet det uansett og er ikke redd for å dele sin mening med deg.

Men det som virkelig får temperaturen opp i mitt hode er når det sitter personer i maktposisjoner som har gått dem totalt til hodet. Kjenner dere typen? Saksbehandlere i nøkkelposisjoner som ser på enhver klient som en motbydelig skurk inntil det motsatte er bevist. Og det blir det som regel aldri. Mennesker som ser det som sin plikt i å bruke regelverket på en slik måte at det enkleste er å starte samtalen med et «nei, vi kan nok ikke se at du skulle være berettiget dette». Og skulle de en gang ta feil, om det vanvittige skulle skje at en slik saksbehandler tar feil. Så er det egentlig ikke feil fra den personen, nei det er regelverket som er feil. Og det er siste utveien for slike mennesker. Ikke innrømme egen feil, nei det skulle da tatt seg ut. Da er det bedre å dekke seg bak paragrafer og regler. Hva om slike mennesker isteden tok i mot andre mennesker med et åpent smil og gode intensjoner? Ville det ta livet av dem? Mest sannsynlig, men de kunne jo prøvd for en gangs skyld.

0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive