Trodde du cyborger var science fiction? Feil. Forskerne har kommet langt i å minske grensen mellom menneske og maskin.

Forskere i Europa har nettopp utviklet en “neuro-chip”, som er en brikke som kopler sammen hjerneceller og silisiumkretser. Brikken inneholdt mer enn 16.000 elektroniske transistorer og flere hundre kondensatorer på en silisiumbrikke. Brikken i seg selv er kun 1 kvadratmillimeter.

For å klare dette brukte forskerne spesielle proteiner i hjernen til å lime sammen hjerneceller, kallt neuroner eller nerveceller, til brikken. Proteinene fungerte ikke bare som lim, men også som en kopling mellom ioniske kanaler på neuronene og ledernes materiale på en slik måte at elektriske, neurologiske signaler kunne bli formidlet til brikken.

Derved kunne neuro-chip’ens elektroniske komponenter og de levende cellene kommuniserer med hverandre. De elektroniske signalene fra neuronene ble lagret på brikkens transistorer, mens brikkens kondensatorer ble brukt til å stimulere neuronene.

Bilde: Max Planck Institute for Biochemistry; NACHIP; P.Fromherz
Neuroner fra en rottehjerne på en lineær oppstilling av transistorer.
Den ioniske strømmen i cellene reagerer med de elektronsiske signaler i silisiumet.

Teknologien kan brukes til å lage neurologiske proteser som kan erstatte alvorlige neurologiske skader, eller organiske datamaskiner som kan drive med tallknusing ved bruk av levende neuroner.

Selv om det enda er litt frem i tid til slikt, mener forskerne at brikkene kan brukes som en avansert metode til screening av medisiner. Den farmasøytiske industrien får da et bedre verktøy for å teste effekten av medisinen på neuronene.