Jeg var en veldig kort stund i noe som lignet et forhold med en psykologistudent for en liten tid siden. Hun var klin sprø.

Jeg har kjent 3 psykologistudenter. Bare jenter selvfølgelig, for ingen gutter har gode nok karakterer for å komme inn på det studiet lengre. Alle 3 har vært absolutt helt pling i bollen.

2 av de har strøket på første året, så vet ikke om de teller. Hun ene strøk fordi hun frika ut siden hun ikke hadde druer på eksamen. Hun andre strøk siden alle på studiet var ute etter henne, i hvert fall var det hun fortalte meg.

Så møtte jeg nummer 3. jeg visste jo at hun var bløt på pæra (beste synonymet Word noen gang har hatt). Hun virket egentlig normal nok i starten, så det var ikke pent skrevet av meg.

Hun var normal helt til hun vekte meg klokka 5 om morgenen på en søndag (det kan ha vært 9 men det er det samme som 5 på en søndag) og sa til meg: Du promper du… så fulgte den mest absurde samtalen jeg noen gang har hatt.

Psykogrl: du promper du
Kent. Javel… – jeg snur meg rundt og prøver å sove
Psykogrl: Hei, jeg snakket til deg, du promper du
Kent. Ok, jeg er en promper. Jeg trives med å slippe ut metan i nattens mulm og mørke. Jeg ødelegger naturen med viten og vilje. Jeg stammer fra promposaurusene. Kroppen min er et tempel og min religion er flatu… (blir avbrutt)
Psykogrl: Du tar ikke dette på alvor du! Se på meg når jeg snakker med deg!

Jeg snur meg sakte tilbake, hater ganske intenst nå og husker så inderlig vel hvorfor jeg har vært singel en tid. Hun har satt seg opp i senga. Siden dette ikke er en amerikansk film så har hun ikke på seg BH eller noe annet egentlig. Så fortsetter hun å lekse opp for meg ting jeg gjør feil, med pekefinger og det hele. Vi har ikke vært sammen lenge nok til at jeg finner meg i dette. Men så forsvinner irritasjonen min og jeg går over i indre nynning nananana nanana pupper, pupper pupper, nananana nanana (putt inn batman melodien)

Psykogrl: Du hører aldri etter hva jeg sier du! – hun vifter med pekefingeren sin.
Oppi hodet til Kent: nananana nanana pupper, pupper pupper, nananana nanana (putt inn batman melodien)
Psykogrl: grr grums du er en klassisk grr sna frup (jeg vet ikke helt hva hun sa her siden jeg tenkte på noe annet)
Oppi hodet til Kent: nananana nanana pupper, pupper pupper, nananana nanana (putt inn batman melodien)

Så blir det stille et liten stund. Jeg er såpass dreven i forhold så jeg vet det er her det er meningen at jeg skal si. ”Unnskyld du har rett og jeg tar feil.” For som man lærer i filosofien:

Hvis en mann snakker i midt i skogen og det ikke er noen kvinne i nærheten som kan høre han, tar han forsatt feil?

Men hun så rett gjennom det visst… Noe som er ganske imponerende. Det tok nesten 5 år før hun forrige jeg sa det til oppdaget at jeg ikke hadde noen aning om hva jeg hadde feil på.

Det var vel rundt nå hun oppdaget at jeg ikke tok denne ”samtalen” så alvorlig som hun tok den. Så hun reiste seg opp av sengen. Og begynte og veive med de store gorillahendene hennes.

Oi dette har jeg kanskje ikke nevnt før i historien, dårlig disposisjon av meg. Hun hadde veldig store hender. Jeg brukte koko som kjelenavn på henne, noe hun aldri satt i forbindelse med gorillan koko heldigvis, hadde jeg brukt det andre navnet jeg hadde på henne hadde hun nok skjønt det, det var frk mannehender. Hun het det faktisk på telefonen min helt til etter andre gangen vi klina, jeg visste ikke hva hun het. Så jeg tok stavetrikset, spørre henne hvordan man staver navnet sånn at jeg får det rett. Hun stavet det G – R – Y. Ja jeg var like overrasket som dere over at det ikke var en z der…

Men tilbake til at hun veiver med de abnormt store hendene sine og skriker ett eller annet helt uforståelig. Det handler noe noe noe slutte å bruke noe som skjold mot noe. Jeg skjønte ikke helt. Så jeg sa: ”Trodde vi snakket om promping jeg?”

Noe vi tydeligvis ikke gjorde for da bare himla hun med øyne kledde på seg og det siste hun sa når hun gikk ut av soverommet var ”du bør skaffe deg profesjonell hjelp!” hvorpå jeg svarte ”hvis jeg ikke kan få det gratis, så bruker jeg hånda!”

Hun tittet med avsky i øyne inn på meg og slamret med døra når hun gikk.

Jeg føler at moralen i denne historien er at: Jenter skal dere forklare noe for mennene deres; ikke gjør det toppløs. Da hører vi ikke etter… Vel enda mindre enn vanlig.