Nylig omtalte diverse medier at en norsk leverandør, Catch Communications, nå tilbyr SHDSL-baserte bredbåndsaksesser med opptil 9,2 Mbit/s symmetrisk bitrate til sine kunder. Men hva er det egentlig?

SHDSL er en standard for ”single-pair high-speed DSL”, som igjen er en videreutvikling av den eldre HDSL-standarden (G.991.1) til en mer moderne variant i likhet med ADSL. Det er ITU-T som lager disse standardene og de har derfor status som verdensstandarder. G.shdsl var arbeidsnavnet på standarden, som etter ferdigstillelse og godkjenning i 2001 har fått navnet G.991.2. Det er altså ikke riktig at SHDSL er én standard mens G.shdsl er en annen, slik det hevdes. Det er heller ikke riktig at SHDSL-standarden dekker bitrater opptil 9,2 Mbit/s.

HDSL
HDSL ble opprinnelig laget som et alternativ til såkalte 1.ordens linjesystemer, for å kunne overføre 1,5 Mbit/s (T1) eller 2 Mbit/s (E1) kapasitet i parkabelnettet uten bruk av regeneratorer, noe som ble muliggjort gjennom oppsplitting og fordeling av kapasiteten på to eller tre kabelpar, og dermed ga økt rekkevidde uten behov for regeneratorer. Den ferdige standarden dekker symmetriske systemer med netto bitrater på 1544, 2048 og 2312 kbit/s.

SHDSL
SHDSL er en nyere variant der man kun bruker ett kabelpar til samme kapasitet, men med mulige bitrater mellom 192 og 2312 kbit/s. Denne teknologien dekker dermed samme kapasiteter som det vi vanligvis kaller n*64 kbit/s, men er trolig ment som et alternativ for symmetriske bredbåndsaksesser snarere enn en erstatter for leide linjer som i utgangspunktet er et helt annet kundesegment.

Høye tekniske krav og kostnad
Men det er nok dessverre ikke tigjenngelig for alle, for ulempen er at: man må bruke fire samtidige trådpar i aksessnettet. Det er noe som øker kostnadene betraktelig enten man eier kobberet selv eller leier av andre. Med dagens aksessnett ligger det fra to til fem par inn til hvert hjem; eldre nett har gjerne bare to par, nyere abonnenter har gjerne fem par, mens en del abonnenter har fire par.

Med SHDSL er det ikke mulig, slik det er med ADSL/VDSL, å bruke samme par til telefoni/ISDN, slik at aksessnetteier (vanligvis Telenor) alltid vil måtte reservere ett par til telefoni/ISDN som de har leveringsplikt på. Dermed vil det i praksis kun være de abonnenter som har fem par inn i huset som er aktuell kundegruppe for den nye tjenesten med ”9,2 Mbit/s” symmetrisk bredbåndsaksess. I tillegg vil selvsagt selve systemet være ganske mye dyrere enn et enkelt SHDSL-system.