GOMOIT – Deling

GOMOIT – Deling

I dag er det en av GOMOIT-kollektivets aller eldste medlemmer, Mr.P., som har lagt tastaturet på rullatoren og skal fortelle en historie fra gamle dager. Sikkert noe om hullkortmaskinen han fikk til konfirmasjonen eller noe i den dur.

Fra 0 til 100 på aldri. (Foto: Pixabay)

Share your knowledge. It’s a way to achieve immortality.

Disse visdomsordene skal visstnok komme fra Dalai Lama og det finnes mye sannhet i dem. En ting er å ha informasjon, men det er først når den deles med andre, den virkelig får betydning.

For en som har vokst opp i en tid der teknologi var eksotisk og merkelig, der de som hadde datamaskin var sære, hadde tykke briller og flekkete t-skjorter, mens ordentlige tenåringer spilte fotball og knapt brydde seg om tv, er det ingen tvil om at verden har forandret seg, men deling har vært en viktig del av teknologi hele veien.

80-tallsnerd (Foto: Pixabay)

 

Som mange av dere vet, så har «Sharing is caring» og andre floksler vært mantra i IT-bransjen i årevis, men delingstankegangen begynte mye tidligere enn det. Før rabiate advokater trålet internett på jakt etter brudd på opphavsrettigheter og piratkopiering, så var det en annerledes verden. En verden full av pionerer og oppdagere.

The beginning

“If you don’t know history, then you don’t know anything. You are a leaf that doesn’t know it is part of a tree.”
― Michael Crichton

La meg ta deg tilbake til en tid der PC ikke var en ting. Datamaskin var noe de aller færreste hadde sett eller trykket på, skjermene hadde to farger, det fantes ikke noe Windows og Linux, (Microsoft eksisterte, men de solgte Altair Basic til Altair 8800 «mini» maskiner og kom ikke med MS-DOS før høsten 1981), Rubik’s Cube hadde så vidt debutert, den første versjonen av Pac-Man ble sluppet og permanent var ikke forbeholdt eldre kvinner. For meg begynte interessen med at jeg fikk en Nintendo Game & Watch. Dette var en spillemaskin man kunne putte i lomma og som hadde ett enkelt spill med veldig enkel grafikk, men tro meg: De var avhengighetsdannende.

Nintendo Game & Watch (Bilde: Wikipedia)

 

Game & Watch var noe mange hadde, og de som var skikkelig heldige hadde en sånn med to skjermer. (Litt Nintendo DS stil) og på den tiden var dette det eneste folk spilte på. Siden de altså bare hadde ett spill og ikke noe lagringsmedia, besto delingen i at man byttet rundt på disse når man var lei av sine egne spill og ville gjøre noe annet. Det var altså ikke noe lagringsmedia man kunne utveksle eller noe nettverk man kunne utveksle informasjonen via.

Først et par år senere kom det jeg vil kalle en skikkelig mainstream datamaskin: Commodore 64. (Jeg tror det var en i klassen som hadde en Atari 2600, men det var uvanlig.) Da de halverte prisen på den (1983) ble den en favoritt i norske hjem.

PAL versjonen hadde nesten 1Mhz prosessor! (Foto: Pixabay)

 

Nå begynte ting å endre seg. Informasjonen lå på et eget media og enda viktigere: Den kunne kopieres til andre media! De av dere som har opplevd dette og fremdeles er i live (kan neppe være mange) vil kanskje nikke gjenkjennende når jeg sier at fildeling på dette tidspunktet betydde bytte av spill på kassett eller diskett (De fleste brukte kassettspilleren på Commodore 64 da diskettstasjonene var ganske dyre), helt til det utviklet seg til utveksling av noe så hypermoderne som piratkopierte VHS-kassetter i skolegården. Som dere skjønner så var ikke opphavsrettigheter og piratbeskyttelse noe vi tenkte mye på. Man kan si mye om det, men det er vel liten tvil om at de tidene er borte.

Lov og rett og sånn. (Foto: Pixabay)

 

Men mitt fokus er ikke opphavsrett, det er sikkerhet. Deling og sikkerhet. Og der har det skjedd en ting eller to siden det glade 80-tallet. Dessverre må vi ta det meste av denne informasjonen neste gang, så i neste artikkel snakker vi om deling i dagens informasjonssamfunn og hvordan vi kan sikre informasjonen vår selv når vi deler den med andre.

Med ønske om en nostalgisk og koselig helg avslutter vi med en quote fra en av mine absolutte favorittfilmer fra 80-tallet. Noen som kunne den uten å Google?:

David: Is this real or is it a game?

Joshua: What’s the difference?

Kommentarer