Vi har i sommer hatt de to nyeste hodetelefonene fra Blue til test. Ønsker du topplyd til mobiltelefonen din, så har Blue noe du trolig vil like.

Hodetelefoner er noe som har eksistert i årtier, og har vært mye brukt i studiosammenheng, bærbar lyd og for noen til hjemme-hifi. De siste årene har det sistnevnte markedet tatt helt av, og det ene vellydende hodesettet etter det andre blir produsert for hjemmebruk. Prisene har begynt å bli høye, og det er ikke uvanlig i dag at man må betale 20 000 – 40 000 for et sett med ekstremt gode hodetelefoner som da lett kan erstattet et dyrt hi-fi anlegg.

Ulempen med slike dyre høretelefoner er at de ofte krever en egen forsterker for å yte rett. Sitter man i godstolen hjemme er ikke det noe problem, men ønsker du å bruke dem med mobiltelefon har de ofte ikke nok kraft i sin innebygde forsterker til å drive slike hodetelefoner så det låter bra. Man får lyd og kan kanskje spille høyt nok, men lyden føles ofte livløs, komprimert og lite engasjerende.

Blue er kjent for sine mikrofoner og vår egen skribent og min navnebror, Alexander Rødland, testet nylig Blue Yeti. Den siste tiden har Blue lansert hodetelefoner som er litt annerledes, men hva er så annerledes med hodetelefonene til Blue?

Design og oppsett

Bilde: Blue | Trykk for større

Det første man legger merke til er designen. Blue har valgt en helt spesiell metode å løse hodebøylen på. Bøylen er i aluminium og er leddet flere steder med fjørbelastning og ifølge Blue har de hentet inspirasjon fra formel 1 bilers fjøringssystem. Mange synes kanskje dette ser litt rart ut, men personlig synes jeg det er en fiffig og tiltalende løsning som gjør at de sitter veldig godt på hodet. Trykket mot hodet er relativt høyt og man blir litt klam etter en god tids bruk, men måten øreputene sitter mot hodet pga denne spesielle bøylen er likevel veldig behagelig. Når man tar de av seg, så smetter de sammen og man kan sette de fra seg på bordet.

Kvaliteten virker til å være i svært god og selve konstruksjonen er lukket på både Ella og Sadie. Er det en ting vi derimot er litt usikre på, er det kvaliteten på selve bryteren. Vi fikk først tilsendt et sett av hver. Her begynte begge å vise tegn til dårlig kontakt etter kort tid. Vi fikk så tilsendt nye hodesett og det er nå antydning til det samme på Ella, men foreløpig ikke på Sadie. Det som skjer er at lyden ikke sentreres hvis man skrur på knappen. Dette gjelder særlig passiv modus. Man må da lirke den litt frem og tilbake, så kommer lyden i midten. Vi regner med dette kun gjelder testeksemplarer som ofte er tidlig parti og ikke produkter som selges til sluttkunde. Skulle du likevel oppleve noe slikt, vil jeg anta at Blue er raske til å rette opp i dette. Det gikk svært enkelt i vårt tilfelle.

Det finnes dog en stor forskjell på de to brødrene. Blue Sadie er et hodesett som er bygd på den mest vanlige måten. Vanlige dynamiske elementer slik vi kjenner fra enhver høyttaler. Størrelsen er hele 50mm og sikrer derfor kraftfull lyd.

Blue Ella derimot er bygd på en helt annen og mer utradisjonell måte og bruker planar magnetiske elementer som er 50x50mm store. Det finnes flere aktører som bruker denne teknikken, men den er dyrere å produsere, tar større plass og er mer strømkrevende. Dette har til nå, med få unntak, gjort at hodetelefoner med denne teknikken har vært veldig dyre og lite egnet til bruk med mobiltelefon, nettbrett eller bærbare PCer. Teknikken er rett og slett såpass strømkrevende, at det kreves egen forsterker for å drive de tilfredsstillende.

Nå er ikke størrelsen på Blue sine hodetelefoner akkurat liten og veldig hendig å ha med på reise, men bryr man seg om lyd og ønsker å ha med seg hodetelefoner som låter så bra om omtrent kan få det i dag til bærbart utstyr, så er Blue Sadie og Ella noe å vurdere.

Bilde: Blue | Trykk for større

Så til løsningen de har på det strømkrevende problemet. Innebygd forsterker. Dette gjelder også Sadie, selv om disse egentlig har mindre behov for egen forsterker. Ja, Blue har bygd inn en egen forsterker i hodetelefonene på 240mW på Sadie og 250mW på Ella. På denne måten har man krefter nok til å kunne drive de, også med en mobiltelefon, nettbrett eller laptop som kilde. Det finnes ingen digitale innganger, men ved å senke motstandene til mobilen (eller nettbrettet), så gjøres det enklere å drive for en liten mobil enhet.

Man kan så undre seg noe over hvorfor de ikke har lagd hodetelefonene med digital inngang eller gjort de trådløse i samme slengen, men vi tipper de da ville blitt enda større og tyngre med mer elektronikk og større batteri. Apropos batteri, så er batteritiden oppgitt til ca. 12 timer per lading og lading av tomt batteri tar 3-4 timer. En smart funksjon som Blue har integrert er at forsterkeren slår seg automatisk av når man tar de av hodet og folder de sammen. Dermed trenger man ikke huske på å slå av forsterkeren for hver gang man ikke bruker de.

I bruk

Så hvordan aktiverer man den innebygde forsterkeren? På den ene klokken, rundt der man stikker inn kabelen, er det en liten vri-bryter. Den har tre ulike moduser: Off, On, On+.

Off er rett og slett at den innebygde forsterkeren er slått av og man bruker hodetelefonene slik de er. Passer ypperlig om man bruker de sammen med den 3m lange kabelen og har egen forsterker hjemme.

On, slår man på forsterkeren og det som skjer nå er at impedansen på Ella nå synker fra 50ohm til 10ohm og det er nå lett for en liten mobilforsterker å drive de.

On+ aktiverer i tillegg mer tyngde i lydbildet og tamme, bassfattige innspillinger får mer pondus og tyngde. Rett og slett mer bass og fyldigere lydbilde. Denne funksjonen passer utmerket på eldre musikk hvor bass ofte var et fremmedord. Nymoderne musikk har ofte såpass med fylde i sine innspillinger at det fort kan føles litt overdådig å aktivere denne funksjonen. Uansett er dette en smakssak.

Lyden

Det kanskje aller viktigste med hodetelefoner er lyden. Er det en ting 25 år med hifi har lært meg, så er det at hvordan vi mennesker oppfatter lyd, er veldig forskjellig. Jeg har hatt og hørt mye utstyr i løpet av årene, og man finner ut etter hvert at det finnes ingen fasit på god lyd. Det èn liker, må ikke nødvendigvis nestemann like. Lyd en smakssak.

Bilde: Blue | Trykk for større

En ting som går igjen hos både Sadie og Ella er at lydbildet er av det litt varme slaget. Ingen av de er analytiske eller spiller med veldig mye diskant, slik at ingen av de blir slitsomme i lengden. De er likevel relativt oppløste og man hører at det er samme firma som står bak, selv om de låter ganske forskjellig pga. ulike element-teknikker.

Blue Sadie: Er som nevnt bygd med vanlige dynamiske elementer. Lyden er ganske stor og med en del vekt i nedre region. Mellomtonen er varm og tydelig, og stemmer låter naturlig. Diskanten er godt til stedet, men ikke så mye at de blir slitsomme. Romfølelsen derimot er noe liten og man føler tidvis at man har musikken veldig nærme hodet. Det kan på noen sanger føles litt slitsomt, men igjen spørs det hva man liker. Personlig tror jeg lydbildet i Sadie er noe svært mange vil like, da det rett og slett låter moderne om man kan si det slik.

Blue Ella: Er bygd  med planar magnetiske elementer og er kjent for å være svært hurtige, presise, oppløste og gi bort imot forvrengingsfritt lydbilde. Blue Ella er intet unntak, men energien i toppen er kanskje noe lavere enn vanlig for denne typen elementer. Mellomtonen er uansett nydelig myk og godt tilstede og bassen er som forventet, noe mindre enn hos Sadie. Uansett, vil jeg si at lyden heller mot det varme og svært liten forvrenging gjør at man kan lytte i timevis og bare glemme at han har ganske store hodetelefoner på hodet. Man får litt følelse av å lytte til rørutstyr.

I tillegg er romfølelsen ganske stor til lukkede hodetelefoner å være og vesentlig større enn på Sadie. Dårlige innspillingen låter ganske bra, særlig om man setter de i On+ modus og får lagt til litt ekstra energi i bunnen av lydbildet. For oss som liker 80-talls heavy metal, puddelrock eller rock’n roll, er On+ modus genail. Lyden er rett og slett vanedannende og selv om man kanskje ikke blir ekstremt imponert av lyden umiddelbart etter man har satt de på ørene, så gi de god tid til innspilling. De låter nemlig vesentlig bedre etter allerede ca. 50 timer og gi de gjerne 100 timer før man virkelig nyter de. Dette fikk jeg også testet da jeg innledningsvis skrev at jeg hadde feil på første sett og dermed fikk tilsendt nye. Da testet jeg innspilte direkte mot uinnspilte før de ble sendt tilbake, og særlig Ella låt en god del bedre etter innspilling.

Bilde: Blue | Trykk for større

Felles for både Sadie og Ella er at det følger med bærepose i stoff, kort kabel med kontroller til iPhone med mikrofon, 3m kabel til hjemmebruk og adapter fra 3,5mm til 6,3mm plugg. Eskene er merket med Made for iPod – iPhone – iPad, så de er uten tvil beregnet for bruk med mobile enheter, men fungerer like godt om du bruker Android. Eneste er at knappene på ledningen ikke fungerer til å justere volum med.

Konklusjon

Blue har laget to gode hodetelefoner. Med spesielt design og innebygd forsterker for å gjøre de godt egnet til bruk med mobile enheter, så fremstår de som litt spesielle.

De er nemlig såpass store og tunge, at de ikke er førstevalget om man er mye på farten, jogger eller lignende. Men ønsker du å få meget god lyd når du er på farten, så er Blue noe du bør ta en titt på.

Bilde: Blue | Trykk for større

Blue Sadie er mer basstunge for de som liker det og Blue Ella er mer for de som liker å nyte musikken ærligst mulig. Blue Ella bruker planar magnetiske elementer, mens Blue Sadie bruker vanlig dynamiske elementer og spiller derfor høyere og med mer energi i bassområdet. Ella spiller derimot med en mer naturlig spillestil og har vesentlig større romfølelse. Begge er lukkede konstruksjoner.

En innebygd forsterker, gjør at de er langt enklere å drive for en mobil enhet. Ved å senke impedansen når man aktiverer forsterkeren, så er de lettere å drive og man kan velge mellom vanlig lydbilde med forsterkning (On) og en variant med ekstra bass (On+). Sistnevnte egner seg best på eldre musikk som har bassfattige innspillinger, eller om du rett og slett liker veldig mye energi i bunnen.

Prisen er relativt heftig og gjenspeiler god kvalitet. Sadie koster i skrivende stund ca. 4000 kroner og Ella ligger på ca. 7000 kroner. Om de er verd prisen, er vanskelig å svare på siden man har ulike preferanser på hva lyd er vært. Personlig synes jeg ikke prisen er avskrekkende når man ser hva man får, men man kan også få hodetelefoner for samme pris som Ella som låter enda bedre, men da uten innebygd forsterker. Vi har ingen problemer med å anbefale både Sadie og Ella og vi vil bruke de som referanser for fremtidige hodetelefon-tester. Særlig Ella har blitt en godt og hyppig brukt hodetelefon i testperioden, hvor man rett og slett har lyst til å høre på musikk.

Takk til Blue som gjorde denne testen mulig.

Vår vurdering

80 /100 poeng
Design
80
Komfort
80
Lyd
80
Totalt
80