Bransjeintervju: Intel Developer Forum 2013

Innen elektronikk og data finnes det noen selskaper som har hatt større betydning for dagens omfattende IKT- samfunn. Vi har pratet med selskapet som produserte den første integrerte mikroprosessoren – om fremtiden.

Det er hevdet over enhver tvil at elektronikkselskapet Intel har stor innflytelse på data- og elektronikkmarkedet. Vi har pratet med Anders Huge, markedsansvarlig for konsumentprodukter og OEM leverandører i nord-Europa for en oppdatering fra årets IDF og hva fremtiden har oss i vente.

Anders Huge, Sales & marketing Nord-Europa, Intel

– Intel Developer Forum (IDF) ble avholdt i San Fransisco tidligere i høst, hva er nytt?

De senere årene har også såkalte “smarte” produkter blitt langt billigere og datakraften har økt samtidig er det en trend at enhetene blir mer mobile og at brukerne foretrekker portable produkter i takt som de får bedre og bedre datakraft. I takt med økt båndbredde i nettet og datakraft i enhetene har vi også opplevd at produktene blir mer personlig og alle i familien har hver sin device – gjerne flere enheter per person som må administreres.

Det er en rekke spennende nyheter og trender som for eksempel “internet of things” og helt nye prosessorer.

 – Du nevner “Internet of Things”. Vi har hørt om kaffemaskiner og vannkokere som skal på nett – hva legger Intel i dette?

Som nevnt innledningsvis så har det produktene blitt mer personlig og hver person i har fått sin egen enhet – gjerne flere – å administrere. Vi får produkter som avanserte klokker (helseklokker), lyspærer og husholdningsapparater som skal kommunisere med omverden. Vi i Intel har som mål å være over alt hvor det utføres det vi internt har oppsummert som “computing”. Altså, vi ønsker å være på markedet hvor det finnes dataprosessering og databehandling.

For å gi deg et bilde så er det 4 milliarder mennesker med et mobilabonnement. Likevel er det over 6.3 milliarder aktive mobilabonnent. Det vi ser er at det er stadig flere enheter som har sine egne abonnement. Hvis du tenker over alle mobile tjenestene som finnes så er det jo faktisk en rekke løsninger som lar deg styre både temperatur og belysning på hytten, lading av elbilen eller GPS enheten som kommuniserer med mobilnettet for trafikkdata.

Dette er noe vi i Intel tror vil finne veien til flere produktgrupper og bli mer vanlig i tiden som kommer. Datamaskiner man kan ha på seg, treningsklokker, pulsklokker, og mye mer. Her vokser det frem et enormt marked i dag. I Dublin har vi sensorer som styrer trafikklysene basert på trafikken og hvor mye trafikk det er (effektiv justering av trafikken) med egne datamaskiner.

Den største nyheten på årets IDC var lanseringen av en helt ny prosessor; Quark. Dette er ikke bare en ny prosessor, men en helt ny produkttype som er beregnet for nettopp dette formålet. Quark er en femtedel av størrelsen til en Atom- prosessor, og bruker en tidel av energien. Denne er ment settes inn i klokker, pulsmeter og ulike superportable datakretser og en av de store fordelene til prosessoren er at den bygger på x86-akitekturen og enkelt kan implementeres til de ulike bruksområdene.

 – Det å spå fremtiden har aldri vært en eksakt vitenskap, likevel har Intel klart å treffe ganske presist i flere tiår – hva er hemmeligheten?

Vi har mange forutsetninger for å kunne være trendsettende og visjonærer innen vår bransje. Bare det faktum at vi har ni (egne) fabrikker for produksjon og fremstilling av våre produkter gir oss rom for å kunne følge produktene fra tankekartet til sluttprodukt og med dette lære av utfordringene underveis.

Samtidig har vi en stor fordel av å følge produktene fra planleggingsstadiet til de er ferdig produsert i våre fabrikker. Mange av de utfordringene som ligger i produksjonsteknologien er ikke sikkert at man ville ha oppdaget på planleggingsstadiet ellers. Samtidig har Intels grunnlegger Gordon Moore hatt god presisjon i sine tanker hvor han forutså at antallet transistorer ville dobles hver 18 måned.

De senere årene har vi fått lese overskrifter som «Moores lov nær død» og “utviklingen ved veis ende”. Likevel ser vi at utfordringene blir løst på nye måter. I dag produserer vi transistorene med 22 nanometers størrelse og hvor de produseres i flere lag, i 2011 begynte startet vi produksjonsteknikken med 3D-transistorer. Likevel er et av de største gjennombruddene også sist vi møtte den samme skepsisen rundt midten av 2000-tallet, hvor vi løste (blant annet) utfordringer rundt strømlekkasje, varmeutvikling og fikk økt tettheten ytterligere med “High-K“. Strømforbruket gikk samtidig betydelig ned og batterikapasiteten signifikant opp.

 – Hva er Intel sine tanker rundt mobile enheter, SoC og nestegenerasjonsenheter?

Det er vanskelig å spå fremtiden, men at arbeidsflaten vår er i endring er det ingen tvil om. For bare få år siden var det vanskelig å se for seg en ren bærbar arbeidsportefølje, og i dag kan vi knapt nok tenke oss et kontorlandskap hvor vi kun benytter oss av stasjonære arbeidsklienter. Flere av oss har nok stasjonære datamaskiner, men gjerne supplert med en smarttelefon eller nettbrett.

Gjennom oppkjøpet av Infinion har Intel nå produksjon og utvikling av egne LTE chip’er. Disse brikkene har en egen modus som kaller multi-mode og multi-band vi fokuserer mye på – det vil si at vi har en chip som fungerer over alt i hele verden, uavhengig fra område til område. Fra tidlig 2000-tallet kan vi jo huske mobiltelefoner som ikke fungerte i Asia eller USA om den ikke hadde tri-band eller quandband-støtte. Samtidig har vi implementert noe LTE Advanced, noe som øker hastigheten gjennom “Carrier aggregation” og at man kopler sammen flere nett for å laste ned med høyere hastighet.

Gjennom stadig lettere og mindre produkter som også utvikler mindre varme, krever mindre strøm og har bedre batterikapasitet ser vi at stadig flere brukere foretrekker en slik arbeidsflate.

Samtidig har Intel gjennom x86-arkitekturen over 14 millioner software utviklere på verdensbasis. Dette er selvsagt med på å dra våre prosessorer inn i nye produktgrupper som mobiltelefoner og nettbrett, så hvor vi gir muligheter for ny teknologi, stiller også utviklere og forbrukere krav til produktene som gjør at vi må forbedre oss for å imøtekomme disse ønskene.

Neste generasjon

I år viste vi frem prosessorer basert på 14 nanometer arkitektur og eksemplifiserte ultrabooker med utstyrt med dette. Produktene vil komme på markedet allerede neste år og som utviklingstendensen viser – ha lavere strømforbruk og høyere ytelse. I dag arbeider vi ut ifra kodenavn “Broadwell”, men hva det endelige produktnavnet blir vet jeg ikke enda. Med Haswell-kjernen som kom på markedet i år var det en arkitektur som var helt ny, men basert på produksjonsplattformen til sin forgjenger (som har 22 nanometer journ. anm.). Neste generasjon vil derimot beholde arkitekturen, men gå ned i produksjonsteknikk – og det er her Broadwell kommer inn med sine 14 nanometer.

Målsetningen til Intel er å komme ned til 7 nanometer i 2017, samtidig som utviklingen drives hvert år med ny prosessorserie. Dette er mulig etter at vi la om vår utviklingsrutine til en to-stegs modell kalt “Tick-tock”, hvor vi bytter ut arkitekturen og produksjonsprosess etter tur – ikke samtidig som før. Tick-tock har vist seg å være svært fremgangsrik og har ført til at vi ligger foran våre konkurrenter i teknologisk utvikling. Hva som vil skje etter 2017 er vanskelig å vite, men enn så lenge har tick-tock vist seg å være svært effektiv og kan holde i mange år enda.

Tilbake til hva dette har å si for sluttproduktene kan jeg si at med introduseringen av Broadwell vil det også bli lansert en rekke vifteløse produkter, noe spesielt ultrabook enheter og nettbrett vil dra godt nytte av. Allerede i dagens prosessorgenerasjon vil det være mulig men neste generasjon vil strømforbruk og varmeutvikling være ytterligere redusert og veksten av slike produkter vil gjøre seg langt mer gjeldende i den kommende generasjonen.

Det er jo noe vi kan oversette til datamaskinen som sluttprodukt: Hvor mange ganger har vi ikke lest at datamaskinens tid er over? Trenden er derimot at vi ser stadig flere 2-i-1-datamaskiner, hvor man kan bruke en datamaskin til å skape, men også å konsumere informasjon. Gjerne et nettbrett med håndterlig skjermstørrelse, et komplett operativsystem og med tastaturstøtte. Noen kaller dette for hybrider, men da kan vi heller spørre oss; Hva er en PC? Veier den 3 kilo og har to timer batterikapasitet? Ja, da er datamaskinen død. Vi ser ikke slik på det, tvert om. PCen er ikke død, den transformerer og transcenderer seg selv i form og størrelse hele tiden.

Intel WiDi som standard

En annen kul detalj er at WiDi nå er lansert i utgave fire (WiDi 4) og alle Ultrabook’er med 4-generasjon core-prosessor har denne funksjonen integrert som standard. Denne støtter også Miracast, så klienten kan ta imot både smartdevices (mobiltelefoner og nettbrett) og WiDi-enheter.

En stor fordel er det også at Windows 8.1 har integrert støtte for Miracast, noe vi tror vil bli en svært populær funksjon i operativsystemet og i enheter utstyrt med våre produkter.

System on a chip

Intel har de senere årene fokusert på å integrere mer og mer direkte i CPU-enheten, og i dag finner du blant annet hele grafikkmodulen integrert i prosessoren. Navnet Intel er jo en sammenslåing av Integrated Electronics og stammer fra tiden vi var den første leverandøren i verden med en mikroprosessor i en integrert brikke (IC). I dag dreier det seg mer om å flytte flere av de eksisterende komponentene, funksjonene og tjenestene inn i en og samme brikke. Samtidig er det en en forutsetning at kvaliteten på produktet er konkurransedyktig med eksterne komponenter. Akkurat her tror vi at nøkkelen ligger i å fokusere på brukerens behov. Den integrerte grafikken på våre prosessorer er enormt god, og de aller færreste vil trenge et eget eksternt grafikkort. Selv til relativt krevende spill.

Et annet eksempel eksempel på dette er AIO, bildeprosessering og flere tjenester som tidligere satt i chipset’et er nå lagt inn i prosessoren. I våre nye prosessorer kan maskinen skru av de funksjonen og delene av brikken som ikke er i bruk, noe som kan redusere strømforbruket svært mye. Bruker du for eksempel ikke det integrerte grafikkortet så deaktiveres kretsen, og strømforbruket reduseres. Man har prøvd å gjøre det samme i mobiltelefoni hvor en har kombinert WiFi og blåtann.

 – Det ble lansert en ny arkitektur for Atom-, Celeron- og Pentium-prosessorene ved navn “Bay Trail”, kan du si litt mer om den?

Ja, det stemmer. Dette er en ny prosessor som er basert på “Silvermont”-arkitekturen, men vil hete Celeron, Pentium og Atom. Det er mye spennende rundt denne prosessorserien. Noen av de mer tekniske er at den vil ha inntil dobbelt så god ytelse som den foregående versjonen i datakraft, og inntil tre ganger så kraftig ytelse når det gjelder grafikk. Med et strømforbruk så lavt som 5 watt har i store forventninger til denne modellen. Det vil også bli lansert en versjon med støtte for 64-bits arkitektur på nyåret.

Rent bruksmessig er det derimot to spennende detaljer som er verd å få med seg og den ene er en teknologi som heter “Burst”. Denne minner ganske mye om “Turbo-boost” til Core-serien, men er noe mer begrenset og vil kun bli å finne i Bay Trail. Den andre er at denne prosessoren vil fungere for både Windows- og Android-enheter.

Vår målsetning er at alle programvarene skal kjøre best på Intel-prosessorer og vi har i dag et godt samarbeid med Google rundt Android og deres kommende Cromebook. Enkelte Chromebooks vil bli levert med nettopp denne prosessoren. I dag har vi markedsledende produkter som Android-enheten Samsung Galaxy tab 3 10.1, som kjører på en Intel Atom Z2560 SoC.

Vi satser tungt på vår egen målsetning om at all programvare skal kjøre best på Intel-prosessorer. For å støtte oppunder dette har vi 5000 egne softwareutviklere ansatt hos Intel hvor vi tester nye instruksjoner hos oss internt samt blant Intel Developer Forum. Av dem er det 200 ingeniører som arbeider med Andoid-produkter. Med dette er Intel den største bidragsyter etter Google på Android.

Det er med andre ord mye spennende som skjer innen mikroprosessor- og programvareteknologi i tiden som kommer og vi vil absolutt være til stede hvor data, i alle former, prosesseres.

Vi ønsker å takke Anders Huge for intervjuet og ser frem til spennende teknologi og produkter i tiden som kommer.

Kommentarer