Sosialiseringstjenester og Web 2.0: Superverktøy eller supervåpen?

Hvordan påvirker sosiale medier vår tilstedeværelse i det virkelige liv? Sosialiseringstjenesters form, brukermasse og omfang - samt sosiale mediers deling av personlig informasjon; hva deles og hvilke konsekvenser kan denne delingen få? Er dette superverktøy eller supervåpen?

6.2 Ytring eller krenkelse?

Sosiale medier er, som allerede påpekt, også en svært effektiv kanal for ytring, deling og spredning av personlig informasjon og personlige meninger. Men hvor går så grensen mellom ytring og krenking? For å gi deg et eksempel på hva sosiale medier er i stand til skal vi se nærmere på nok et eksempel:

6.2.1

Den 16 februar 2011 lanserte Symantec (en markedsledende leverandør av programvare og tjenester innen sikkerhet i IT-bransjen) en ny online tjeneste – cybercrime index – på Westfield kjøpesenter i London. Under lanseringen hadde et stort internasjonalt pressekorps blitt invitert og undertegnede blant dem. I denne sammenhengen er ikke teknologien det interessante, men sammen med flere fremtredende ledere i Symantec-hierarkiet hadde de også hentet inn en offentlig figur i England, Konnie Huq (opprinnelige navn Kanak Asha Huq) til å promotere tjenesten. I følge engelsk Wikipedia er (Konnie) Huq mest kjent for å være programvert for det britiske TV-programmet Blue Peter.

Under lanseringen i London var fokuset på økonomisk kriminalitet, bedrifts- og informasjonsspionasje samt brudd på personvern og personlig integritet. Jeg skal nå se nærmere på de siste punktene. I London ble Konnie Huq introdusert som både en offentlig figur (kjendis) og som et symbol på hva sosiale medier gjør med mennesker. For anledningen hadde Huq også blitt påmalt kroppstatoveringer som symboliserte «de permanente» sporene du setter på deg i cyberspace (i 2013 lingvistikk brukes «cyberspace» og «skyen» om hverandre i omtale av aktivitet på internett) gjennom din aktive- så vel som passive deltagelse i sosiale nettverk og nettdiskusjoner. Om en ser slik på det, kan også dette dokumentet ved gjenfortelling av historien til Huq også være et eksempel på hvordan enkeltpersoner kan bli en passiv deltaker på nettet.

Konnie Huq med påmalte tatoveringer for å illustrere de permanente, digitale sporene man legger fra seg på internett.

Med utgangspunkt i personlige erfaringer delte Huq en av flere oppsiktsvekkende historier fremfor det oppmøtte pressekorpset; Som mangeårig programleder for TV- programmet Blue Peter var Huq gått fra å være en privatperson med et karriereliv til å bli en offentlig figur. En kveld hun var ute med venner mottok hun en tekstmelding fra en venn på sin mobiltelefon – «hei, så du er ute i kveld» – hvor hun svarte på denne og sa at hun måtte komme å sitte seg med venninnegjengen. Dette var ikke mulig, for avsendere var slettes ikke ute på samme sted som Huq og vennene, hun var hjemme. Der hadde hun lest om (Konnie) Huq på Twitter. Fremmede hadde da observert henne ute med sine venner, Twittret om hennes tilstedeværelse og dermed blottlagt hvor og når Huq befant seg, potensielt også hvem hun var med.

I eksempelet over kan Twitter på mange måter minne om «telescreen» som både sendte lyd- og bilde samtidig som den tok opp det som ble sagt rundt den i boken 1984 av George Orwell, men hvor statens myndigheter og «storebror ser deg» er byttet ut med dine medborgere og «alle ser alle».

Før jeg gir helt slipp på dette temaet, ønsker jeg å ta opp et siste eksempel – som snur opp- ned på problemstillingen til Huq. Sosiale tjenester som Endomondo og Glympsee er brukerbaserte applikasjoner som lar deg dele dine bevegelser og aktiviteter med andre.

Endomondo er en treningsapplikasjon som lar deg følge din egen utvikling og statistikk over dine treningsøkter. Dersom du benytter deg av appen til smarttelefon gir den en (ekstremt) detaljert oversikt over hvor du har trent, hvor langt og hvor fort. Alt dette blir også presentert med en karttjeneste som gjør det enkelt å se hvor du hadde din treningsøkt. Faktisk kan den også gi en oversikt over hvilken musikk du hørte på mens du trente.

Glympse er på sin side en ren lokaliseringstjeneste som lar deg dele hvor du er akkurat nå – noe som poengteres i deres slagord «share your where». Denne tjenesten lar deg dele din posisjon og hastighet i sanntid med de du selv velger å dele denne informasjonen med. Delingen gjøres enkelt via andre sosiale medier, E-post eller SMS.

I motsetning til hva Huq opplevde som ukontrollert og uønsket overvåkning gir Endomondo og Glympse deg mange av de samme mulighetene, bare at de er tilsiktet og krever en bevisst handling fra brukeren selv. Det er derfor mulig å komme med en påstand som sier at sosiale medier og sporingstjenester både åpner opp muligheter og bidrar til økt sosialisering, deling og ytring – samtidig som sosiale medier (potensielt) krenker privatlivets fred.

Man kan derfor se at de ulike sosiale mediene har forskjellige målgrupper og for forskjellige formål – men likevel utfyller hverandre og utfordrer etablerte produksjons-, kommunikasjons- og mediekanaler.

7. Oppsummering

Med vår tids eksplosive teknologiske utvikling er også dagens sosiale nettverk og webløsninger i kontinuerlig forandring. Sosialiseringstjenester som Instagram og Snapchat er eksempler på hvor fort nye tjenester dukker opp og griper fatt om nye brukermasser og bruksområder.

Artikkelen tar for seg flere ulike problemstillinger og vinklinger hvor sosiale nettverk tjener forskjellige formål. Hvorvidt disse retter seg for produktivitet, verdiskapning, relasjonsbyggende eller tjener som (super)våpen varierer fra scenario til scenario, med både tilsiktede så vel som utilsiktede konsekvenser som følger.

Det som i utgangspunktet er klart definerte tjenester som nettdating har også blitt brukt som et virkemiddel i «catfishing», og tjenester som bla.a Twitter ble brukt som informasjons- og koordinasjonsverktøy under den egyptiske revolusjon. Det er behov for dypere studier som kan sette de omfattende konsekvensene av å dele personlig informasjon om seg selv og andre i fokus. Jeg vil med likevel oppsummere at sosiale nettverk også benyttes i situasjoner og for formål som tjenesten i utgangspunktet ikke var designet eller utviklet for.

Det er – på et nåværende tidspunkt – vanskelig å si hvorvidt det er teknologien og dens muligheter som former våre liv, som teknologideterminismen legger til grunn eller det er vi som mennesker, enkeltindivider og samfunn som skaper et marked for slike tjenester, eller sosialkonstruksjonisme som er primærdrivkreftene bak utviklingen av sosiale nettverk. Uten at vi har gått temaet i dybden, er det likevel mye som tyder på at kommersielle aktører har store interesser i å opprettholde brukermassen og massens interesse for slike tjenester på et økonomisk grunnlag.

Hvordan sosiale medier og sosiale nettverk påvirker vårt samfunn, grupper og enkeltindivider er det derimot lite empirisk forskning som kan gi et konkluderende svar på i skrivende stund og mer forskning på området etterlyses.

 Last ned hele artikkelen som PDF
Artikkelen er skrevet som en skoleoppgave av Alexander Solaat Rødland, og tilrettelagt for nettpublisering av Martin Aleksander Holm.

Sider:

Kommentarer