Sosialiseringstjenester og Web 2.0: Superverktøy eller supervåpen?

Hvordan påvirker sosiale medier vår tilstedeværelse i det virkelige liv? Sosialiseringstjenesters form, brukermasse og omfang - samt sosiale mediers deling av personlig informasjon; hva deles og hvilke konsekvenser kan denne delingen få? Er dette superverktøy eller supervåpen?

5. Medienes muligheter

Som ethvert redskap og verktøy kan også sosiale medier brukes til annet formål og på annet vis enn tiltenkt. Jeg skal se nærmere på noen eksempler og omfanget av disse i dette kapittelet.

5.1 Ubegrensede muligheter!

Ytringsfrihet, og med det idéfrihet og idéspredning bidrar til blant annet vekst i kultur, idéer og mangfold, er det tydeligste mulighetene sosiale medier har. Den eneste forutsetningen er at en har tilgang til internett gjennom en enhet (smarttelefon, nettbrett, datamaskin eller lignende) og kompetanse til å opprette og benytte et sosialt medium. Førstnevnte skal være et tjenestetilbud gjennom det offentlige bibliotek eller tilsvarende enten helt eller delvis gratis. Noen kommuner krever derimot at du har din egen enhet. Sistnevnte er i dag noe som er ansett til å kreve svært lav kompetanse og brukerterskel.

Alexander Solaat Rødland

Ytringsfrihet, idéfrihet og idéspredning bidrar til blant annet vekst i kultur, idéer og mangfold – og er de tydeligste mulighetene sosiale medier har.

Alexander Solaat Rødland

Gjennom et sosialt medium som en blogg eller YouTube-konto kan enkeltindivider, grupper eller organisasjoner (så vel som bedrifter og foreninger og foretak) enkelt skape, opprette, formidle og dele sitt (eller andres) budskap uten sensur eller redaksjonelle føringer. Dette betyr ikke at man står fritt til å ytre seg ukritisk og uten hensyn som nevnt i avsnittet vedrørende grunnlovens §100.

Frie brukergruppene åpner også opp for å være reelle utfordrere til de etablerte mediekanalene og pressen i samfunnet, da sosiale medier ikke er underlagt plakater som nevnt tidligere. Flere av de sosiale mediene har samtidig sine egne retningslinjer som erstatter (eller henter frem igjen deler av) disse plakatene. Som eksempel hentet fra YouTube kan vi lese:

“Det er ikke den typen respekt man utviser overfor nonner, eldre og hjernekirurger vi ber om. Vi mener bare at nettstedet ikke skal misbrukes. Alle spennende, nye fellesskapsfunksjoner på YouTube innebærer en viss grad av tillit. Vi har tillit til at dere tar ansvar, og millioner av brukere respekterer denne tilliten. Vi håper du er én av dem.”

Videre nevnes det eksempler på hva som er akseptabel og hva som er uakseptabel ytring, publisering og formidlinger på nettstedet. Retningslinjer som dette finner man på de fleste aktørene som tilbyr sosiale tjenester, selv om unntak finnes også her og som formet avsnittets tittel “ubegrensede muligheter”. Noe av dette kommer jeg tilbake til under avsnittet “Superverktøy eller supervåpen”.

Samtidig kan det tenkes at sosiale medier vil opptre friere og mer uavhengig av samfunnsagenda og populistiske innslag som media ofte vil føye seg etter – gjerne for å øke lesertall og opplag – som igjen kan være drevet av økonomiske interesser. Sosiale medier kan – i likhet med de etablerte massemediene – være drevet av økonomiske og politiske motiver, men er langt med tilrettelagt for personlige ytringer, ideutvekslinger, sosialisering og produksjon som nevnt innledningsvis. Jeg skal nå illustrere tre forskjellige modeller for sosiale nettverk og hvilke muligheter det ligger i dem.

5.2 Tre nivåer

For å gi en oversikt på hvordan de forskjellige sosiale nettverkene forholder seg i hverandres hierarki er det skildret som tre nivåer, micro-, meso- og macro-nivå. Micro er de minste med få involverte og få bidragsytere og opp til macro som kan ha global rekkevidde og en global brukermasse.

5.2.1 Sosialisering på personlig nivå (micro level)

Som allerede påpekt innledningsvis finnes det en rekke sosiale nettverk og forskjellige målgrupper for dem. På personlig tar vi utgangspunkt i at sosialisering skjer i «en-til-en» forhold og ikke i store grupper, selv om det sosiale mediet er en stor gruppe likesinnede som er åpen for «en-til-en» kommunikasjon; nettdating. Det finnes en rekke tjenestetilbydere som retter seg mot forskjellige målgrupper i samfunnet, noen av eksemplene har jeg allerede nevnt tidligere.

Et annet eksempel er hvor to individer, eller en mindre gruppe samhandler gjennom sosiale arbeidsverktøy som Google docs. Google docs er både et frittstående arbeidsverktøy som lar enkeltindivider benytte seg av skyteknologi som støtteverktøy innen dokumentbehandling. Denne tjenesten lar seg også sosialiseres gjennom samarbeid mellom to eller flere enkeltbrukere som sammen kan utforme disse dokumentene.

På et mikronivå (engelsk micro level) kan man si at sosialisering mellom to, tre eller «få» parter, gjerne med en begrenset rekkevidde.

5.2.2 Sosialisering på regionalt-, nasjonalt- og gruppe- nivå (meso level)

Går vi ett steg opp fra sosialisering mellom enkeltpersoner og mindre grupper får vi mellomstore sosiale nettverk. På sett og vis hører nettdating til også i denne kategorien, da det både er en relativt stor gruppe mennesker som inngår i disse nettverkene, og hvor brukergruppen er relativt stabil; noen kommer, noen forsvinner. Samtidig sosiale nettverk angår ikke alle i målgruppen. Det er en rekke individer som ikke søker partnere, venner, bekjente og likesinnede på et gitt tidspunkt – og det er slettes ikke sikkert at de som gjør det vil benytte seg av sosiale nettverk som en arena for dette.

Noen nettjenester kan vi eksemplifisere gjennom merkevarenavn som Facebook og VKontakte. Dette er sosiale nettverk som inneholder mye brukerdata og tilbyr sosialiseringstjenester for de som er medlem av dette aktuelle nettverket – men igjen er ikke det nødvendigvis slik at alle data er tilgjengelig for alle. Eksempelvis brukere som ikke ønsker å dele all informasjon med andre enn en gitt gruppe, eller sine venner – eller en del av vennegruppen. Dette er en mulighet den enkelte bruker har gjennom personverninnstillingene i Facebook.

På samme måte er store, åpne sosiale nettverk delt opp i for eksempel språk, politikk og grupperinger. Ta til for eksempel en politisk valgkamp eller nyhetsformidling på regionalt og nasjonalt nivå gjennom medier som Twitter. Selv om en publisering/ytring skjer på et åpent og globalt nettverk som Twitter er, vil innholdet i seg selv kunne være en avgrensning. Når Bergens Tidene videreformidlet budskapet om åpningen av Hardangerbroen var dette en sak som hadde stor lokal og regional interesse – og til en viss grad også på nasjonalt og internasjonalt nivå. Likevel hadde saken begrenset rekkevidde og brukergruppe da språket som er valgt er norsk, og nyheten retter seg som nevnt mot et lokalt og regionalt publikum.

På et regionalt og nasjonalt nivå, så vel som innenfor større befolkningsgrupper (engelsk meso level) kan man si at sosialisering skjer mellom flere parter, gjerne med en utvidet regional, politisk eller idealistisk rekkevidde.

5.2.3.1 Den 15. februar 2013 ble lokalbefolkningen i Chelyabinsk Oblast (Norsk: Tsjeljabinsk region) vitne til et meteoritt som kom inn over Tsjeljabinsk- distriktet (den sørlige delen av Uralregionen) i Russland. På minutter var denne ekstraordinære begivenheten lastet opp, delt, spredt og nyheten nådde globale brukere, nyhetsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og det på få timer. En av videoene som viste eksplosjonen rakk å bli vist over 7,7 millioner ganger på få timer. Til tross for at russisk som språk er det femte største i verden, og til dels begrenset geografisk (da Russland er verdens desidert største land geografisk, definerer jeg «begrenset» som «på tvers av landegrenser utenfor moderlandet»).

Denne enorme rekkevidden kunne realiseres på grunn av en rekke teknologiske fremskritt. En av de særlige samfunnsfenomenene i Russland er den utstrakte bruken av «dashbord kamera» i kjøretøy, noe som skyldes landets kamp mot korrupsjon i politiet og kamp mot forsikringssvindel. Gjør du et enkelt og tilfeldig søk på internett etter «russian dashboard cam», vil listen av særlige trafikktilfeller som dukker opp virke endeløs. Dette gav i vårt eksempel en enestående forutsetning for å kunne fange begivenheten på levende bilder – et språkløst medium.

Sammen med internett, sosiale nettverk og sosiale medier kunne videofiler og begivenheten formidles av den enkelte bruker, helt uavhengig av presse eller myndigheter. I dets egenskap i å være språkløs, er levende bilder et enkelt medium å formidle og med sosiale medier som kilde kunne begivenheten formidles med eksepsjonelt høy hastighet både mellom enkeltindivider og grupper, men også fra enkeltindividene til media og myndighetene. En viktig forutsetning for denne delingen er simplisiteten og den lave brukerterskelen for å opprette en brukerkonto, så vel laste opp, dele, tilgjengeliggjøre og videreformidle informasjon gjennom de forskjellige sosiale mediene som YouTube, Twitter, Facebook og VKontakte.

I eksempelet over har jeg illustrert hvordan et naturfenomen skapte et kvasi-behov for sosiale medier og sosiale nettverk. Et behov som ved hjelp av teknologiske nyvinninger og sosiokulturelle konstrukter kunne bli dekket på globalt nivå. I mitt neste eksempel snus rollene hvor det er sosiale medier og sosiale nettverk som bidrar til å forme et behov og fungerer som rammeverket i det som fremstår som et supervåpen.

5.2.3.2a: Den 18. desember 2010 startet det som i ettertiden har fått navnet «den arabiske våren». Det var denne dagen opprøret i Tunisia utviklet seg fra en stadig voksende misnøye til det som skulle bli en revolusjon for å kaste landets daværende president Zine El Abidine Ben Ali.

En revolusjon i seg selv er en dramatisk samfunnsendring som skaper medieoppmerksomhet både nasjonalt så vel som internasjonalt. Nå er det flere mulige grunner til at en nasjonal revolusjon oppstår, men som i likhet med de mest innflytelsesrike revolusjonene de senere århundrene kan vi se at både den franske revolusjonen i 1789 og den russiske revolusjonen i 1917 er begge startet av borgere som gjennom handling og ytring har søkt sammen for å kaste den sittende makteliten.

Det som derimot er av interesse for teknologer og medievitere vedrørende den tunisiske revolusjon og smitteeffekten til nabolandene rundt; Hva og hvordan deler revolusjonen ble drevet. Sosiale medier.

Det finnes i skrivende stund ingen konkluderende forskningsdata som viser i hvor stor grad sosiale medier var med på opptakten til revolusjonen og i hvilken grad den bidro til å: (a) spre informasjon mellom grupper av myndighetstilhengere og revolusjonære, (b) koordinere demonstrasjoner og motdemonstrasjoner, (c) starte revolusjonære handlinger og motstand gjennom sosiale nettverk og (d) effekten av myndighetenes motvåpen mot sosiale nettverk.

Derimot finnes det data som viser tydelig sammenheng mellom flere aksjoner og motaksjoner som er knyttet direkte til de enkelte nasjoners og regionens informasjonsflyt i et forsøk på å ha kontroll over befolkningen (fra myndighetenes side) eller til organisering av massedemonstrasjoner (mot myndighetene og dets tilhengere) så vel som organisering av motdemonstrasjoner (tilhengere av myndighetene).

Oppgaven tar ikke for seg det hele omfanget, ei heller alle konfliktene da dette ikke er relevant for fenomenet. Dog, til tross for at opptøyene startet i Tunisia, er det konfliktene i Egypt og Syria som har fått størst International oppmerksomhet. Noe av dette kan skyldes konfliktens varighet over tid så vel som egeninteresser de vestlige nasjonene hadde i konfliktnasjonens naturresurser, kultur og vennlighet mot vestlige tankesett:

  • Den Tunisiske revolusjon: Startet 18. desember 2010, sluttet 14. januar 2011 (28 dager)
  • Den Libyske revolusjon: Startet 15. februar 2011, sluttet 23. oktober 2011 (250 dager)
  • Den Egyptiske revolusjon: Startet 15. januar 2011, sluttet 11. februar 2011 (27 dager)
  • Den Syriske borgerkrig: Startet 15. mars 2011 – pågående (28.09.13 – 928 dager)

Fra et teknologisk ståsted, er det den egyptiske revolusjonen som er av størst interesse – selv om det er sammenheng mellom regionens øvrige konflikter og bruken av sosiale medier. Samtidig har sosiale medier har vært en bidragsyter for den samtidige fremtreden av den egyptiske revolusjon.

5.2.3.2b: En av de viktige forutsetningene for bruken av sosiale nettverk er tilgang på elektroniske kommunikasjonsmedier. Selv om vi til nå kun har sett på sosiale nettverk i sammenheng med internett er dette eksempelet viktig også i den grad det illustrerer at sosiale nettverk også finnes på andre plattformer – som tekstmeldinger og SMS-tjenester.

Egypt har en svært ung befolkning hvor 62.8% av befolkningen er mellom 15-64 år, og 32.7% mellom 0-15 år pr. 5. juni 2011. Av nettbaserte sosiale medier er Facebook det største i Egypt med 8.357.340 brukere pr. juli 2011. Antallet mobilabonnement var pr. desember 2010 over 70.66 millioner og 23.02 millioner internettbrukere, hvor 32.19% av benytter internett hjemme.

En viktig betingelse for informasjonsutvekslingen i sosiale medier og gjennom sosiale nettverk er tilgangen på ikke bare internett, men også andre elektroniske kommunikasjonsformer – som mobiltelefoni. Gjennom de forskjellige nettverkene deles informasjon hurtig og gjerne på tvers av plattformer (noe vi også så i eksempelet rundt Chelyabinsk Oblast tidligere) og i IJBRM Volum 2, 3 utgave i 2011 tar forfatterne Nadine Kassem Chebib og Rabia Minatullah Sohail for seg at det er også langt enklere å ytre seg sosiale medier grunnet simplisiteten av både de sosiale nettverkenes lave brukerterskel, men også fordi det ikke krever de samme egenskapene og den samme kompetansen når det kommer til relasjoner og sosialisering over sosiale medier som i det virkelige liv. De utdyper:

«…Mennesker kan behandle hverandre som en gruppe med nettbaserte regler og instrukser (protokoller). Kommunikasjon blir enklere ved å behandle mange forskjellige mennesker med ett felles online adferdsmønster; En kan gå frem til helt fremmede mennesker hvor h*n kan diskutere private temaer, også de mest private og intime hemmelighetene om oss selv. Samtidig vil brukere online delta mer aktivt i de mest brennende debattene og argumentere og dernest forsvare deres syn – noe mange ikke vil gjøre i den virkelige verden…»

Ser man nærmere på denne påstanden, ser man at brukere som diskuterer politiske syn og verdier på nett vil ha større sannsynlighet for både å ytre dem, forsvare dem, stille seg bak andre som har tilsvarende syn så vel som motsi de du er uenig med i en nettdiskusjon enn i et diskusjon i den virkelige verden. Det å kunne benytte sosiale medier for å oppildne og tenne den indre gløden i opposisjonelle vil dermed kunne forsterkes gjennom deltakelse i politiske og ideologiske diskusjoner og ytringer. Slikt ville ifølge Chebib og Sohail ikke vært mulig for alle uten tilgang til sosiale nettverk. Stadig mer av forskningen viser dette, men det er enda for mangelfull forskning til å konkludere og sette likhetstrekk mellom politisk aktivitet og dertil aktivitet i sosiale nettverk – og – om dette i seg selv nok til å være et våpen i en revolusjon som den i Egypt.

I motsatt ende har myndighetene et tilsvarende motvåpen; kontroll av infrastruktur. Med kontroll over infrastruktur mener jeg både flytrafikk, havner, jernbane, offentlig transport og veier, så vel som elektronisk infrastruktur.

5.2.3.2c: Tanken bak påstanden er at «den som kontrollerer ordet, kontrollerer også makten», med andre ord er det i totalitære og autoritære myndigheters interesse å ha overtaket i en konflikt med dets borgere. Også demokratiske nasjoner vil ha interesser i dette dersom landet er under angrep eller det er en fare for at frykt spres blant befolkningen.

Et av verktøyene som de siste årene har fått bred omtale i teknologi og mediebransjen er begrepet «net neutering» eller nettnøytralisering. Net neutering er et av myndighetenes mest effektive verktøy for å stanse – eller i det minste sterkt bremse og begrense – informasjonsflyten blant befolkningen. I Egypt ble dette tiltaket iverksatt som et tiltak for å kontrollere opptøyene fra den 28. januar 2011, med begrenset suksess: ikke alle nodene ble deaktivert og det var fremdeles tilgang til sosiale nettverk og kommunikasjonsverktøy for mange egyptere.

Det vanskelig med dagens kunnskap og erfaring tidligere hendelser til å kunne si noe om en effektiv blokkering av informasjonsflyt vil være tilstrekkelig i å «kvele» opptøyer og beholde maktbalansen – eller – å utøve ytterligere makt og det er behov for ytterligere forskning på dette området. Forskning vil derimot kunne være krevende da empiriske kilder ofte vil være knyttet til det man i vesten anser som «uønsket sensur blant befolkningen» ved å stenge tilgangen til elektronisk infrastruktur.

Er sosiale medier superverktøy – eller supervåpen? Les videre på neste side.

Sider:

Kommentarer