Sosialiseringstjenester og Web 2.0: Superverktøy eller supervåpen?

Hvordan påvirker sosiale medier vår tilstedeværelse i det virkelige liv? Sosialiseringstjenesters form, brukermasse og omfang - samt sosiale mediers deling av personlig informasjon; hva deles og hvilke konsekvenser kan denne delingen få? Er dette superverktøy eller supervåpen?

4. Hvilke tjenester finnes, og hva gjør de?

Som nevnt innledningsvis er sosiale medier og sosiale nettverk et teknologisk rammeverk for å skape, dele og hente informasjon mellom brukere. Likesinnede eller på tvers av tankesett. Disse rammevertøyene kan være noe spesialtilpasset fra bransje til bransje og fra målgruppe til målgruppe (eks. frie brukergrupper vs. nettdatingtjenester) eller identisk på tvers av befolkning og brukermasse (eks. Skype).

Eksempler på slike sosiale rammer er personlige blogger, YouTube, Facebook, VKontakte, Twitter, Snapchat, LinkedIn, Sukker, Match, Ask.fm, Skype, Endomondo og Glympse for å nevne noen av de forskjellige sosiale medier som er aktuell anno 2013. Enkelte av disse rammeverk kan derimot bli brukt for skadelige formål – noe jeg vil komme tilbake til under avsnittet «Superverktøy eller supervåpen».

4.1 Målgrupper

Flere sosiale medier har gjerne samme formål, men retter seg mot forskjellige grupper av befolkningen (eks. sosiale datingtjenester som kristendate.no vs. Gaysir.no vs. Sukker.no henvender seg primært til individer med kristne livssyn vs. individer med homoseksuell legning vs. individer med heteroseksuell legning). Andre tjenesteleverandører baserer seg på «silo-strukturen», hvor rammeverket leveres av en tilbyder, mens hver og et produkt (kanal eller blogg) er helt uavhengig av hverandre (eks. blogg.no) og til sist andre tjenester som henvender seg mot hele befolkningen i søken av informasjon eller sosialisering (eks. Wikipedia og Skype).

4.2 Brukerordning og finansieringsmodeller

Som nevnt over, er det stor variasjon i målgruppe og formål mellom de sosiale mediene. Jeg skal nå se nærmere på de forskjellige brukerordningene og finansieringsmodellene. Enkelte sosialiseringstjenester gir deg tilgang til å konsumere etablert materiell uten å kreve egen brukerkonto for å nå innholdet (eks. YouTube, Wikipedia mf.), mens andre krever at du oppretter en slik konto (eks. Snapchat, LinkedIn mf.), og gjerne med et minimum av egen informasjon for å kunne se andres innhold – og mer for å kunne bidra som et fullverdig medlem (eks. sukker.no).

Noen leverandører tilbyr en såkalt “freemium“-konto, hvor det er gratis å opprette en brukerkonto mens for å ta i bruk alle funksjonalitetene må det betales et beløp, gjerne månedlig. Enkelte tjenester (gratis, freemium og betalbare) krever også bruk av egne apper som du må laste ned og installere på en smarttelefon. Igjen kan disse også være gratis, «freemium» eller betalbare.

Uavhengig av finansieringsordning og målgruppe er sosiale medier et rammeverk som bidrar med å være et bindeledd mellom mennesker som oppretter, deler og søker informasjon.

Les videre om medienes muligheter på neste side.

Sider:

Kommentarer