Kommentar: Vil vi egentlig ha privatliv?

De aller fleste er enige i at privatlivet er viktig, men allikevel blir personlige detaljer gitt bort gratis og åpenlyst. I dagens samfunn, har vi noen mulighet til å beskytte oss og vårt privatliv, eller er det en utopi?

Internett er en merkelig plass. Vi er konstant koblet til sammen med millioner av mennesker, og kan kommunisere på et nivå som tidligere var utenkelig. Ved kun ett klikk kan man kommunisere med en eller flere personer.

Tjenester som Twitter og Foursquare, Facebook og Google+ lar oss dele alle våre følelser, meninger, bilder og videoer. Hva vi har tenkt til å gjøre, hva vi akkurat har gjort. Få respons tilbake. Tilfredstillelse? Det moderne mennesket er omtrent avhengig av teknologi. Det er nesten unødvendig å fortelle om tall og statistikk for de sosiale mediene, for disse er allerede utdatert innen artikkelen er skrevet ferdig. Det er snakk om millioner og milliarder. Brukere, innlegg, bilder, videoer. Vi deler alt med alle.

Les også: De vanligste Facebook-tabbene

I tillegg øker stadig bruken av sosiale spill. Et godt eksempel her, er det Facebook-baserte gårdsspillet Farmville, som er verdens største spill på sosiale medier.

På verdensbasis er det (naturlignok) USA som topper listene med aktive brukere, mens Norge er å finne på en 55. plass.

 

Oversikt over de 10 mest aktive landene på Facebook. Norge ligger på en 55. plass. (Tall fra SocialBaker.com)

Overvåkning forbudt

Etterspørselen etter et beskyttet privatliv er derimot høyere enn noen gang. Det har vært tilfeller hvor arbeidsgivere bruker sosiale medier og søkemotorer for å «bakgrunnsjekke» søkere, og avgjør gjerne saken allerede før et intervju. I tillegg har vi hørt om personer som har blitt avskjediget etter å ha lagt ut et bilde eller skrevet en kommentar på internett.

I Norge, som i mange andre land, er overvåkning uten tillatelse forbudt. Det er blant annet ikke tillatt å overvåke andres private sfære, slik som leieboere og deres besøkende. Om du har kameraovervåkning rundt ditt hjem, eller ved arbeidsplassen – kan ikke kameraet fange opp «det offentlige rom».

Spørsmålet man da kan stille seg, er hvordan «det offentlige rom» kan defineres. Vi kan skjønt alle være enige om at vi ikke synes kameraovervåkning er greit. Vi ønsker å ferdes i fred, og vil at folk rundt oss skal respektere vårt eget privatliv.

Hvorfor er det da helt motsatt på internett? Vi vil dele mest mulig av vårt og andres liv på nett, med et ønske om at så mange som mulig skal kunne lese det og ta del i det.

Vi ønsker ikke at andre skal kunne sette en GPS-sender på bilen vår uten av vi er klar over det, og dermed følge alle våre bevegelser. Men det er derimot greit at alle kan følge med på Twitter, Foursquare, Facebook, Google+ og andre, og finne ut ganske nøyaktig hvor du er.

Alt du gjør på nettet setter fra seg digitale spor, og hvem som helst kan spore deg opp.

Det omstridte Datalagringsdirektivet

Tilbake i 2011 ble det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) vedtatt i Norge. Foreløpig er ikke direktivet aktivt innført, siden det er enormt mange ubesvarte spørsmål om hvordan direktivet skal fungere i praksis.

Blant annet skal informasjon fra fast- og mobiltelefoni, tekstmeldinger, IP-telefoni og e-post lagres, med det formål å kunne spore avsender, mottaker, sted og tidspunkt for kommunikasjonen. Innhold i samtaler og meldinger lagres ikke.

Dersom datalagringsdirektivet faktisk blir innført, vil all bruk av epost og mobiltelefon bli registrert, og detaljer om hvem som kommuniserer med hvem og hvor de befinner seg blir lagret i tilfelle politiet eller overvåkningspolitiet vil vite det en gang i fremtiden. Politiet vil kun få tilgang på bakgrunn av rettskjennelser, mens overvåkningspolitiet ikke trenger å gå til domstolene for å få tilgang. I tillegg kan private få tilgang via domstolene i forbindelse med rettstvister.

Les også: DLD en trussel mot personvernet

I alle europeiske land hvor implementeringen av datalagringsdirektivet har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har direktivet blitt ansett som lovstridig. Norske myndighetene har verken avklart hva som skal lagres, hvor det skal lagres, eller hvem som skal ha tilgang til dataene.

Vil vi egentlig ha privatliv?

Hvis folk er så opptatt og bekymret for sitt privatliv, hvorfor gir vi bort nærmest alle detaljene om livet vårt på nett? Det ser ut til å være en menneskelig trang til å være tilkoblet alle andre, uansett om vi kjenner de eller ei. Vi ønsker å føle oss viktige, interessante eller morsomme.

Uansett årsak, er det tydelig at enkeltindividene bryr seg om personvern og privatliv – men menneskeheten som en helhet gjør det ikke.

Er du bekymret for personvernet ditt?

Kommentarer