NUUG støtter opp mot Digitalt Personvern

Digitalt Personvern arbeider for å prøve datalagringsdirektivet i retten og arrangere rettsaken mot staten Norge. NUUG har nå støttet foreningen med 25.000 kroner.

Den åpne medlemsforeningen NUUF (Norwegian UNIX User Group) åpner i år lommeboken og gir foreningen Digitalt Personvern en julegave.
Digitalt Personvern jobber aktivt for å stoppe innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) i Norge. Direktivet har som mål å overvåke og kontrollere all elektronisk kommunikasjon, og ble vedtatt innført i april 2011.

Datalagringsdirektivet innebærer en markant endring i rettsforholdene i Norge, der en går fra å overvåke de som er mistenkte for noe kriminelt, til å overvåke også folk som ikke er mistenkte. Foreningen Digitalt Personvern samler nå inn penger for å få prøvd datalagringsdirektivet for retten.

NUUG donerer nå 25.000 kroner til foreningen, og oppfordrer alle til å bidra med penger til foreningen, slik at lovligheten av datalagringsdirektivet kan bli prøvd for retten og forhåpentligvis bli forkastet i Norge.

I følge Digi.no mangler Digitalt Personvern nå omlag 1,7 millioner kroner for å arrangere rettsaken mot staten Norge.

Georg Apenes, som leder aksjonen sier at de har henvendt seg til både ressurssterke organisasjoner og individer, samt politiske partier på stortinget, men det er overraskende få som vil gi.

Tilbakemeldingene har ofte være negative. Det er overraskende. Flere manifisterer liberale verdier, men synes ikke det er viktig å prøve hvor langt disse verdiene er nedfelt i det norske lovverket, sier Apenes til Digi.no

– Ikke klare for å innføre DLD

Dersom datalagringsdirektivet faktisk blir innført, vil all bruk av epost og mobiltelefon bli registrert, og detaljer om hvem som kommuniserer med hvem og hvor de befinner seg blir lagret i tilfelle politiet eller overvåkningspolitiet vil vite det en gang i fremtiden. Politiet vil kun få tilgang på bakgrunn av rettskjennelser, mens overvåkningspolitiet ikke trenger å gå til domstolene for å få tilgang. I tillegg kan private få tilgang via domstolene i forbindelse med rettstvister.

Les også: DLD en trussel mot personvernet

I alle europeiske land hvor implementeringen av datalagringsdirektivet har blitt prøvd for nasjonale domstoler, har direktivet blitt ansett som lovstridig.

Jeg stiller meg sterkt kritisk til myndighetene som har vedtatt et komplisert lovverk uten at det egentlig ikke er noen form for klarhet i hva dette vil bety i praksis
Håvard Hatlevik, adjunkt i informatikk og motstander av datalagringsdirektivet

Myndighetene har verken avklart hva som skal lagres, hvor det skal lagres, eller hvem som skal ha tilgang til dataene.

Håvard Hatlevik, adjunkt i informatikk og motstander av DLD, har uttalt i et intervju med ITpro.no at det er et stort behov i denne sammenheng at det utarbeides en offentlig tilgjenglig risikoanalyse for hva som er akseptabel risiko, og hvilke eventuelle brudd på sikkerheten vi må leve med. Det gjelder ikke bare gjennom cracking, men også utilsiktet og uønsket innsikt i databasene.

Justisministeren forutsetter full sikkerhet rundt datalagringsdirektivet. Hver minste detalj. Enhver i IT-bransjen vet at ordene “dynamisk datalagring” og “full sikkerhet” ikke kan kombineres. Det vil til enhver tid være overhengende fare for innbrudd og/eller lekkasje, og du kan jo selv se for deg hvilke konsekvenser dette kan få i gale hender, sier Hatlevik.

Hatlevik mener at en av de mest prekære og uavklarte delene ved DLD er at det ikke er bestemt hvem som skal ha tilgang på dataene som lagres, og for hvilket formål. Justisministeren har ikke klart å redegjøre for dette, men heller sådd tvil om hvem som skal ha tilgang.

Alt dette må være på plass og være tydelig før en eventuell innføring av datalagringsdirektivet.

Kommentarer