Stortinget har med knappest margin vedtatt lov om systematisk lagring av digitale data utvekslet mellom individer i Norge. Bekymringsfullt og lite gjennomtenkt sier informatiker, som følger nøye med interessegruppen ”Digitalt personvern”, som tar saken for domstolene.
– Frykter du en politistat?
En innføring av DLD vil garantert være en relativt stor samfunnskostnad uansett hvordan den fordeles. Bare forestill deg hvor mange politistillinger dette direktivet kunne ha finansiert i sin kostnad, til eksempelvis å trygge storbyene våre om natten. Og tror du at et innført direktiv blir fjernet dersom det i ettertid viser seg at det ikke fungerer i praksis? Historien viser at all form for logging og overvåkning eskalerer til samfunnet, hvor til slutt borgerne gjør opprør, sier Hatlevik – og henviser til Stasi-Tyskland.
Tilsvarende kan vi tenke oss at kundedata i en bompengering sammen med en telefonsamtale som kan følges geografisk, kan bli en kilde for privatetterforskere eller for påtalemyndighetene. Dette kan da medføre feilaktige beskyldninger med et sterkt tvilsomt utgangspunkt. Bare se for deg scenarioet nevnt tidligere med kloning av SIM-kort.
Jeg har selv diskutert temaet med politibetjenter og rettsdommer hvor den gjeldende retorikken er hvor mye og harde bevis som skal til for å få en domfellelse for et kriminelt forhold. Dette fører til at de, velmenende, ønsker et bedre verktøy for å få en domfellelse. Etter dette mener jeg at ordens- og domsmakten mister evnen til å vurdere nytten av DLD opp mot inngrepene mot menneskeretten og grunnloven i vårt samfunn.
Historien viser at all form for logging og overvåkning eskalerer til samfunnet, hvor til slutt borgerne gjør opprør.
Håvard Hatlevik
Mer spesifikt kan det blant annet påvirke enkeltindivider og gruppers muligheter og ønske om å utrykke seg mellom andre enkeltpersoner og grupper, så vel som i det offentlige rom.
Det er også mange krefter i EU-rådet som ønsker å ta det flere steg enn dagens form.
Senest i oktober i år gikk en av Italias representanter i EU-parlamentet,Tiziano Motti, i bresjen for å installere en loggende ”boks” mot alle enheter som kan knyttes mot internett, gjenkjenne kriminell aktivitet og flagge dette for myndighetene. Med kriminell aktivitet argumenterte Motti blant annet for å beskytte barn mot pedofile og overgripere. Bare forestill deg den enorme datamengden dersom Motti skulle få gehør for sitt forslag. Dette i seg selv vil kreve en vesentlig kompetanseheving og behov for ansettelse av betjenter i politiet opp mot dette. Politietaten i Norge har dessuten et stort behov for kompetanse for å tilpasse seg og i det hele tatt utnytte denne enorme datamengden. Behovet for at eksterne konsulenter og/eller sivilt ansatte hentes inn er stor.
Les også: Leserinnlegg: Datalagringsdirektivet er en fiasko
– Kan du forenkle dette?
Da vil jeg vise til et blogginlegg av Jon Wessel-Aas, henholdsvis den 2. og 4. mars 2011. Han påpeker her hvorfor tankegangen bak DLD er uakseptabel i en demokratisk rettstat. Det vises til at tankegangen er at DLD kan brukes til eksempelvis å hindre privatmenneskers rett til å slette private data, eller muligheten til å formatere et minnekort.
Hvis en privatperson sletter enkeltdata, eller til syvende og sist formaterer et lagringsmedium, har politiet da mistet verdifulle data, dersom den samme personen seks måneder senere begår alvorlig kriminalitet?
Poenget er at DLD bryter en prinsipiell barriere i rettstaten, hvor vi ”tillater” staten til å bedrive denne innsamlingen på generelt grunnlag uten domsavgjørelse for hver enkeltperson – i tilfelle materialet blir nyttig i en straffesak på et senere tidspunkt.
Det at en person blir logget i dét en tekstmelding sendes, men ikke at de samme to personene møtes fysisk på gaten eller privat, er jo en forenklende fremstilling. Du kunne jo sett for deg en politimann i hver stue eller på hvert gatehjørne? På samme måte kan en forestille seg at en borger eller organisasjon som vet at en samtale blir logget, vil ha større terskel til å kommunisere med mennesker som har kontroversielle meninger eller synspunkt. I tillegg til å måtte være varsom for å ytre meninger som strider mot myndighetenes ønsker vil være et stort tap, om ikke verre, for demokratiet og rettsikkerheten.
Poenget er at DLD bryter en prinsipiell barriere i rettstaten, hvor vi ”tillater” staten til å bedrive denne innsamlingen på generelt grunnlag uten domsavgjørelse for hver enkeltperson – i tilfelle materialet blir nyttig i en straffesak på et senere tidspunkt.
Håvard Hatlevik
Jeg ser det som usannsynlig at det er realistisk å oppdage og hindre kriminelle handlinger og formål på bakgrunn av disse dataene alene. Det jeg mener er at vi likevel må ha skjellig grunn til mistanke knyttet til et kriminelt forhold.
– Føler du at folk du snakker med er skeptisk til det å bli overvåket?
Mange er bekymret for at myndigheter eller tredjepart skal få innsyn i deres rutiner, aktiviteter, meninger og privatliv. Man kan jo spørre seg hvor interessert et kommersielt selskap ville være i å sende målrettet reklame basert på virkelighetens verden og ikke bare på nettet og individenes trender der.
Jeg er derimot meget kritisk til at privatpersoner ”lar seg logge”, for eksempel gjennom Facebook, geografiske check-ins, eller noe så simpelt som bonuskort på butikken. Dette er sanntidsdata som ikke bare kan – men som blir brukt i aktiv markedsføring mot brukere på nett og i en større grad over mot den virkelige verden vi lever og bor i.
(Journ. Anm: Det å legge ut en kommentar om venn eller en hvilken som helst person på Facebook, enten hvor de er eller hva de gjør, vil den du omtaler kunne logges og registreres på lik linje som logging og registrering av egne aktiviteter – mot personens ønske og vilje).
– Georg Apenes og «Digitalt Personvern» tar i disse dager saken mot Høyesterett for å hindre innføringen av DLD – kan du si noe mer om de juridiske og faglige aspektene?
Datalagringsdirektivet er som nevnt innledningsvis, et svært upresist direktiv fra EU som kan tolkes både forskjellig og upresist fra sentralt hold og i hver enkelt nasjon. Allerede 31. mai 2011 publiserte European Data Protection Supervisor (EDPS) en rapport som konkluderte med at direktivet i sin nåværende form ikke er i nærheten til å være tilstrekkelig beskrevet opp mot formålet.
Samtidig mener jeg dette bryter mot grunnloven og den Europeiske Menneskerettskonvensjonens lov om beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og ytringsfrihet.
Dette som ”Digitalt Personvern” nå gjør, har alt blitt prøvet for retten i seks europeiske land. I samtlige rettsinstanser har loven blitt vurdert stridende mot enten grunnloven og/eller EMK – så jeg følger spent med på den kommende prøvingen i Norge.
Les også: Nettbrukere ønsker å slette sin digitale identitet
ITpro.no takker for intervjuet med Håvard Hatlevik, og vi vil følge denne saken videre. Vi ruller samtidig ballen over på våre lesere, hva er deres kommentar til Datalagringsdirektivet?
Bruk kommentarfeltet under og si din mening!
Sender din rapport, vennligst vent...