Denne artikkelen er et bidrag fra en av våre lesere.
Det er ikke alltid ingeniøren finner den beste løsningen.
En tannkremfabrikk hadde et problem: det hendte de sendte ut tuber uten noe innhold. Dette skyldtes en feil i forbindelse med samlebåndet, og de som har erfaring med å sette i drift og vedlikeholde slike samlebånd kan skrive under på hvor vanskelig det er å få alt til å skje på riktig tidspunkt, og så presist at hvert eneste produkt blir perfekt til enhver tid. Små variasjoner i miljøet (som ikke på noen enkel og billig måte kan kontrolleres) betyr at du må ha kvalitetssikring rundt over hele transportbåndet slik at sluttbrukeren, kunden på butikken, ikke blir fly forbannet og kjøper fra en annen leverandør istedet.
Administrerende direktør i bedriften er fullt klar over hvor viktig dette er, og satt derfor sammen en gruppe bestående av de flinkeste ansatte i bedriften. De startet et prosjekt, og bestemte seg for at de skulle hente inn folk fra et eksternt ingeniørfirma i tillegg. Sammen skulle de løse problemet med de tomme tannkremtubene.
Prosjektet fulgte de vanlige prosedyrene: budsjettering, valg av prosjektleder, anbud og så videre. Seks måneder, og (40 millioner kroner) senere hadde de kommet opp med den fantastiske løsningen – Et produkt av god kvalitet og uten å overløpe tidsfristen på budsjettet. Alle i prosjektet var kjempefornøyd med egen innsats. Løsningen var å bruke noen høyteknologiske og meget sensitive vekter som ville lage lyd i en bjelle og tenne et lys hver gang en tannkremtube hadde en vekt lavere enn den skulle. Samlebåndet ville da stoppe, og noen måtte gå bort og fjerne denne tuben. Når vekten indikerte at det ikke lå noen tannkremtuber der lenger, ville båndet starte opp igjen automatisk.
En stund senere tok administrerende direktør en titt på avkastningen på prosjektet, og oppdaget utrolige resultater. Ingen tomme tuber hadde noen gang blitt sendt ut av fabrikken etter at vektene hadde blitt montert. Veldig få kunder hadde klaget, og de begynte å hente inn markedsandeler.
“Vel, det var vel anvendte penger!” – humret han for seg selv, før han tok en nærmere titt på resten av statistikken i rapporten.
Det viste seg at vektene ikke hadde detektert en eneste feilproduksjon etter tre uker med produksjon. Den burde ha fanget opp minst et dusin daglig, så kanskje det var noe galt med rapporten? Han fylte ut en feilmeldingsrapport på det, men etter litt undersøking fant han ut at rapporten faktisk var korrekt. Vektene hadde rett og slett ikke fanget opp noen feilproduksjoner, fordi alle tubene som passerte det punktet på transportbåndet var fullgode.
Forvirret som han var, gikk den administrerende direktøren ned til fabrikken, og går rett bort til den delen av transportbåndet hvor vektene var installert. En meter foran vektene sto det en hundrekroners bordvifte og blåste de tomme tubene ut av båndet og ned i en søppelbøtte. “Åhh, den – en av guttene satt den der fordi han var så lei av å måtte gå bort dit hver gang bjella ringte”, sa den ene arbeideren.
Sender din rapport, vennligst vent...