Nå er det slutt på IPv4-adresser

Det er nå slutt på IPv4-adresser, men det er ingen grunn til panikk. Det nye protokollen, IPv6, frigjør flere IP-adresser, og de fleste brukere vil ikke merke overgangen.

Hva er en IP-adresse?

Internett Protokoll-adresser (IP) er unike identifiseringsnummer som tildeles hver datamaskin eller enhet som er tilkoblet internet.

Mens vi brukere benytter domenenavn, f.eks http://ITpro.no for å nå ITpro’s nettsted, benytter datamaskinen et unikt nummer for å nå nettstedet. Dette kalles IP-adresse.

Denne uken fikk internett et vendepunkt i historien, når det gikk tom for IP-adresser i IPv4 (Internet Protocol). Dette betyr at fremtidens internett avhenger nå av en global utrulling av neste generasjon internettprotokoll, nemlig IPv6.

Den nye protokollen åpner opp for et enormt antall nye IP-adresser, hvilket betyr at vi i en overskuelig fremtid ikke kan gå tom for IPv6-adresser. Mens IPv4-adresser er begrenset til om lag 4300 milliarder adresser, innehar IPv6 en trillion flere adresser.

De siste fem blokkene med IPv4-adresser ble delt ut til regionale internett-registrarene i en seremoni torsdag morgen. Internett-registrarer (RIR) er uavhengige, nullprofitt-organisasjoner som sørger for teknisk koordinering av internettets infrastruktur. Det finnes totalt fem regionale internrettregistarer, AfriNIC, APNIC, ARIN, LACNIC og RIPE NCC. Sistnevnte er registrar i hele Europa, deriblant Norge. (Se grafikk)

Se video fra seremonien her:

3 tiår med IPv4

IPv4 er den originale internettprotokollen, og ble utviklet tidlig på 1980-tallet. Protokollen har sørget for IP-adresser i mer enn tre tiår, og hadde en kapasitet på litt over 4 milliarder adresser. Dette var da mer enn nok adresse til eksperimentet “internett” som startet på 80-tallet.

Ettersom fenomenet Internett regelrett eksploderte på 90-tallet, ble det klart at det bare var et tidsspørsmål før det gikk tomt for IPv4-adresser.

Det er nesten syv milliarder mennesker på planeten, og mange av disse vil ha flere enn én enhet tilkoblet internett. Derfor trenger vi IPv6 – neste generasjon internettprotokoll. Denne har mye større kapasitet enn IPv4.

I de senere årene har flere av de store internettleverandørene begynt å tilby IPv6-protokollen til vanlige brukere.

Distrubiering av IPv6 er nå et krav – ikke et alternativ.

Hvordan ser IP-adresser ut?

IP-adressene har til nå bestått av 4 blokker med tall, og de fleste vil kjenne igjen oppsettet 192.0.2.53. Adressene i versjon 6 er skrevet i heksadesimal, som kan få plass til mer informasjon på færre sifre. Kolontegn deler opp de forskjellige segmentene i stedet for punktum, for eksempel 2001:0db8::53. Adresser som består av to kolon etter hverandre betyr at alle segmentene mellom kolontegnene består av nuller. Om vi skulle utvidet nevnte adresse, ville den for eksempel blitt 2001:0db8:0000:0000:0000:0000:0000:0053.

Fordeler med IPv6

Sett bort fra at vi får tilgang på flere IP-adresser, vil overgangen til IPv6 gi mange fordeler fremfor IPv4.

  1. En betydelig forbedring er at tilleggsadressene fjerner behovet for Network Address Translation (NAT).
    NAT har forlenget livet til IPv4 ved å tillate at enheter som består av flere deler, kan befinne seg bak en ruter og dele den samme globale, unike IP-adressen. Imidlertid har NAT introdusert noen uønskede bivirkninger, som vanskeligheter med retting av feil i nettverket, nettverksadministrasjon, og implementering av sikkerhetsprotokoller som IPsec.

    IPv6 fjerner behovet for NAT og gir fullstendig gjennomsiktig ende-til-ende-sikkerhet. Autentisering og kryptering er obligatorisk i IPv6 og tilbys gjennom IPsec. I IPv6 er utvidelseshoder for autentisering og kryptering blitt definert separat slik at applikasjoner på høyere nivå kan bruke en av eller begge disse funksjonene når det kreves. Fordi IPv6 ikke trenger å bruke NAT, kan sikkerhetselementer tas enkelt i bruk i IPv6.

  2. IPv6 gir raskere og mer effektiv ruting på grunn av dens velregulerte adressetildeling.
    Raskere ruting er mulig takket være den effektive rutetabellen som opprettes med hierarkisk adressering. I tillegg betyr adressedefineringen at data bare føres så langt som det må, noe som reduserer unødvendig nettverkstrafikk.
  3. IPv6 muliggjør også automatisk allokering og endring av IP-adresser, eller autokonfigurering av adresser, noe som gjør nettverksadministrasjon og noen av problemene som forbindes med mobil databehandling, enklere.
  4. IPv6 tilbyr innebygget Quality of Service (QoS), som gir prioritering av tidssensitive datastrømmer og effektiv pakkehåndtering.
    Den har også en forbedret evne til å frakte stemme- og videopakker ved siden av data. QoS er blitt omfattende integrert i IPv6 for å gi bedre fasthet på de forskjellige nivåene av servicekvalitet samt støtte differensieringen av flere strømmer. I IPv6 er QoS utstyrt med to felt i hodet. Hvert av dem er skreddersydd for å fungere med en spesiell QoS-metode.

    Det første feltet er et 8-bits Traffic class-felt som er utarbeidet for å fungere sammen med DiffServ8QoS-modellen. Dette aktiverer opprinnelsesnettknutepunkt eller videresendingsrutere til å avgjøre prioriteten på forskjellige IPv6-pakker ut fra forskjellige prioriteringsnivåer. Det andre feltet er et 20-bits Flow label-felt, som er laget for å virke sammen med IntServ9, og som brukes til å anmode om spesiell behandling for en sekvens eller en flyt av pakker.

Les også: Guide: IPv4 – Hva er egentlig IPv4?

Er internett klar for neste generasjon?

Svaret på dette er helt klart ja. De aller fleste systmer støtter allerde IPv6. Det vil si at datamaskinen du har foran deg støtter IPv6, og har gjort det en ganske god stund. IPv6 er ikke drastisk forskjellig fra IPv4, og de datamaskinene som ble brukt for 30 år siden støttet IPv4.

Og siden datamaskinene for 30 år siden kunne kjøre IPv4, er det da ganske reelt at dagens datamaskiner, mobiltelefoner og andre enheter kan kjøre IPv6 i dag.

De fleste hjemmebrukere vil ikke merke spesielt til overgangen, og det er opp til internettleverandøren (ISP) å sørge for overgangen mellom protokollene. Dersom du er påkrevd å bytte ut noe utstyr, f.eks internettrouter, vil din internettleverandør informere deg.

Kommentarer

Kommentarfeltet er deaktivert for denne artikkelen.