Har du noen gang irritert deg over reklame som enten popper opp over hele skjermen, blinker og hopper rundt eller kamuflerer seg som for eksempel en artikkel? Du er ikke alene.

Etter at Nettavisen i 2001 publiserte et nytt reklameformat ble det satt ned en arbeidsgruppe som hadde i oppgave å lage retningslinjer for reklamering på internettet.

Det var altså denne rullegardinsreklamen som ble publisert på Nettavisen i 2001 som utløste kraftige reaksjoner i reklamenorge. Da satte representanter fra ANFO – Annonsørforeningen, Forbrukerombudet (FO), Forbrukerrådet, INMA, annonsenettverket AdLINK, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Nettavisen og SOL seg ned for å diskutere seg fram til retningslinjer for internett-reklame. Det største fokuset var på cookies, eller informasjonskapsler som det heter på godt norsk. Allikevel har ikke noen i Norge autoritet til å gå inn å bestemme hvor vidt det skal være lovlig eller ei å lagre informasjonskapsler på besøkeren av nettstedets datamaskin. Dette må i såfall avgjøres på et høyere nivå som i EU.

Informasjonskapselene kan brukes til å hente inn brukerens surfevaner. Det finnes flere nettverk av reklamebyråer som samarbeider om å utveksle informasjon om brukeren, som hvilke reklamer han er og ikke er intressert i.

Her kan du lese retningslinjene:

1. All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig fremstår som markedsføring.(*1)

   Integrering av markedsføring i standard programvareoppsett eller markedsføring utformet på en måte som utgir seg for å være en del av standard programvareoppsett vil kunne rammes av dette punktet. Eksempler på dette er å benytte dialogbokser i markedsføringen (f.eks. vindu som markerer innkommet e-post), eller å benytte lydsignaler som varsler innkommet e-post, men som bare er ment å henlede oppmerksomheten mot markedsføring.

2. Reklamen skal ikke være av en slik art at den i vesentlig grad medfører en begrensning for internettbruken for en ikke ubetydelig gruppe forbrukere.

   Et moment i vurderingen av om det foreligger en vesentlig begrensning kan være hvor mye datakapasitet som kreves for å vise reklamen (*2,*3)

   Markedsføring bør lastes ned i bakkant av en annen sidevisning

3. Reklamen skal ikke være urimelig påtrengende.

   Hvorvidt reklamen er urimelig påtrengende må vurderes i forhold til form, innhold, bruk av lyd, bilder, animasjon eller andre levende bilder og sammenhengen ellers.

   Reklamen vil alltid regnes som urimelig påtrengende dersom den direkte påvirker pågående arbeid på forbrukernes datamaskiner, endrer innstillinger og lignende.

   a) Markedsføring som ikke er en integrert del av en nettside skal enkelt kunne fjernes, for eksempel “klikkes vekk”. Dominerende annonser, som for eksempel helsider, må dessuten bli borte av seg selv etter en kort periode.

   b) Det bør settes en grense for antallet eksponeringer av reklamebudskap mot den enkelte bruker. Antallet vil avhenge av det aktuelle markedsføringsformatet som benyttes.

   c) Det skal ikke benyttes metoder som fratar forbrukeren kontroll og/eller låser forbrukerne til et bestemt nettsted.

   Eksempler på slike metoder er omdirigering av forbrukerne til andre nettsteder enn de selv har oppgitt som URL (uønsket omdirigering)(*4) , og bruk av metoder som styrer forbrukernes surfing til eller fra bestemte internettsider(*5) .

   d) Markedsføring bør ikke avbryte redaksjonelt stoff eller annet innhold av informativ eller veiledende art på nettstedet. (*6)

4. Det skal ikke rettes markedsføringshenvendelse pr. e-post eller lignende til forbrukere som ikke har samtykket til dette. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og informert, jf. samtykkemal utarbeidet av Datatilsynet og Forbrukerombudet i samarbeid. (*7)

   Det skal ikke settes som en betingelse for å inngå en avtale at forbrukeren må akseptere å motta markedsføring pr. e-post eller lignende..

   Ved bruk av “tips en venn-funksjon” der den næringsdrivende oppfordrer forbrukerne til å videresende markedsføring, skal ikke tipsere oppnå en fordel som for eksempel gaver, rabatter eller lignende. (*8)

5. Det skal som et utgangspunkt ikke innhentes personopplysninger hvis eieren av personopplysningene ikke har samtykket til slik innhenting.

   Det skal som et utgangspunkt heller ikke benyttes personopplysninger i markedsføringssammenheng dersom eieren av personopplysningene ikke har samtykket til den aktuelle bruken.

   Det er foreløpig uklart hvor grensen går ved bruk av metoder som tillater automatisk lagring av opplysninger om enkeltpersoners bevegelser på Internett (f.eks. cookies). Praksis fra Datatilsynet må legges til grunn i vurderingen av om samtykke er påkrevet i slike tilfeller, og hvor langt et eventuelt samtykke rekker.

   Momenter i vurderingen av om personopplysninger i det hele tatt kan legges ut på Internett er blant annet hvilke personopplysninger det dreier seg om (navn, adresse, bilde, skole o.l.), formålet med å legge ut personopplysningene, og hvilken aldersgruppe som må antas å avgi personopplysningene som er utlagt.

   Særlig varsomhet skal vises dersom det dreier seg om personopplysninger fra barn og unge.

6. Det kan ikke settes som betingelse for å inngå en avtale at forbrukerne aksepterer cookies som medfører en avgivelse av personopplysninger, og tillatelse til bruk av disse opplysningene.
7. Bruk av cookies i markedsføringssammenheng vil medføre meldeplikt til Datatilsynet dersom informasjonen er egnet til å identifisere personer.
8. Dersom det i markedsføringen er lagt opp til at det kan søkes innenfor ulike kategorier selgere/tjenesteytere, eller det på andre måter er lagt opp til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet, skal det gå klart frem hva som er kriteriene for resultatet av søket eller orienteringen.

Merknader

1. Jf. markedsføringsloven § 1 fjerde ledd.
   Markedsføring på Internett medfører en økt belastning på brukernes internettforbindelse. Dette gir særlig store utslag for brukere med lav eller begrenset overføringskapasitet. Hensynet til denne gruppen brukere må ivaretas ved utformingen av markedsføring på Internett. Hva som må regnes for lav eller begrenset overføringskapasitet må vurderes ut fra det til enhver tid gjeldende markedet for internettaksess.

2. For forbrukere som har oppringt internettforbindelse medfører den økte belastningen på overføringskapasiteten en direkte utgift i form av større tidsforbruk eller en større betalingspliktig mengde nedlastet data.
3. Jf. Retningslinjer fra INMA
4. Begrepet kan tenkes å omfatte flere ulike handlinger. Det er ikke ment å omfatte tilfeller av feilskrift, f.eks. hvis forbrukeren skriver feil URL i adressefeltet, men allikevel blir ført til antatt ønsket adresse.
5. Uttrykk som er brukt i denne forbindelse er “mousetrapping” og “pagejacking”.
6. F.eks. rullegardinformatet.
7. Jf. markedsføringsloven § 2b.
8. Jf. retningslinjer fra Eforum
   Eksempel: Dersom en eller flere tjenesteytere har betalt for å vises eksklusivt, tidlig eller lignende (rangeres) i en liste på grunnlag av et søk, bør det gå frem at det er lagt slike føringer på søket, og at det således ikke er objektiv informasjon som vises”.

Retningslinjene overholdes ikke

Det store spørsmålet jeg stiller meg er om annonsørene, og eierne av sidene hvor det anonnseres faktisk overholder disse retningslinjene? Jeg mener nei! Jeg leser daglig Verdens Gang og Nettavisen på nett og irriterer meg stadig over reklame. Et eksempel er når du fører musepekeren over et lite banner og vips, så har du reklame over hele skjermen din. En annen irriterende reklame er de som spiller av lyd uten at du har bedt om det. Plutselig sitter du der med en gråtende baby, sint ape eller kanskje en bil som bygger seg om til en robot og danser som en eller annen plagsom sang.

Jeg var innom VGNett i dag. Jeg ble møtt av en forside pakket inn i 7 reklamebannere som var helt like. Det var som en ramme laget med 7 annonser. Dette mener jeg strider mot paragraf 2 i retningslinjene:

2. Reklamen skal ikke være av en slik art at den i vesentlig grad medfører en begrensning for internettbruken for en ikke ubetydelig gruppe forbrukere.

Et moment i vurderingen av om det foreligger en vesentlig begrensning kan være hvor mye datakapasitet som kreves for å vise reklamen (*2,*3). Samt at jeg vil anse den som unødvendig påtrengde.

Jeg har spart den beste til slutt: annonser som er skjult som en artikkel. Paragraf 1 i retningslinjene starter slik:

1. All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig fremstår som markedsføring.(*1)

Hvordan kan en annonse være utrformert og presentert slik at den framstår som markedsføring når den er presentert som en nyhet og ligger midt blant andre nyheter og artikler på forsiden?

Er det på tide at regjeringen kommer på banene? Vil vi ha lover som omhandler reklamering på internett eller holder det med disse retningslinjene?