Hva er egentlig et speilreflekskamera og hvordan virker det? Dette er guiden for nybegynneren.

Hva er et speilreflekskamera og hvordan virker det?

Den helt korrekte betegnelsen på et speilreflekskamera er et “enøyd systemkamera“, akkurat som man sier på engelsk – “Single Lens Reflex” (SLR) eller i dagens marked er det vel flest DSLR altså “Digital Single Lens Reflex”.

Før så trengte kameraene to objektiver; et til å se igjennom og et for å fotografere gjennom. Men med et SLR så er det samme objektiv man ser igjennom og fotograferer med. Under ser du en enkel illustrasjon av et speilreflekskamera:

Som kjent er alt man ser lys. Et fotografi tar vare på det lyset som var da det ble tatt bilde. Først så går lyset gjennom objektivet, før det treffer et speil som vinkler lyset 90 grader oppover. Deretter treffer lyset en mattskive. En mattskive er en plate av enten plast eller glass med en matt underside. Det er her bilde “tegnes” og det er det man ser på gjennom søkeren. Det kan sammenlignes med en projektor bakfra. Av rent ergonomiske årsaker så er det bedre å se bildet fra baksiden av kameraet enn ovenfra. For å løse dette bruker man en prisme med fem flater – pentaprisme. Ofte er en pentaprisme noen ganger blir erstattet av noen speil for å spare både vekt og kostnader – pentaspeil. Nå ser man bildet, men hvordan tar man det?

Jo, akkurat når du trykker på utløserknappen vippes speilet opp og lukkeren rulles opp som en rullegardin. Nå eksponeres bildebrikken for lys og lager et bilde av dette, helt til lukkeren rulles ned igjen. Hvor lenge lukkeren er oppe kalles for lukkertid.

Det som er så bra med denne teknikken er at bildet man tar er akkurat det samme som man ser uansett hvor mye man zoomer osv. Men til manges store overraskelse forsvinner faktisk bilde i søkeren når man tar bilde fordi at speilet vippes opp og lyset kommer aldri dit. Men så snart bildet er tatt, vippes speilet ned igjen.

Men en såkalt optisk søker, som kompaktkameraer har, er plassert ved siden av objektivet. Her har søkeren en zoomfunksjon og perspektivforskyvninger som gjør at man ser det samme i søkeren som når bildet blir tatt. Fordelen med dette er at bilde alltid vises i søkeren, også mens bilde blir tatt. Bakdelen er at det er noen fysiske begrensninger på hvor stor zoom et slikt objektiv kan ha for at man skal se det samme i søkeren som når bilde blir tatt. Uten at vi skal gå dypere inn på det så har produsentene nå valgt å bygge en elektronisk søker som gir det samme bilde som på LCD-skjermen, noe som gjør at man får se bildet mens man tar det. Problemet med denne løsningen er at slike elektroniske søkere har mye dårligere skarphet og detaljgjengivelse enn speilreflekskameraene har i dag. Men teknologien utvikler seg hele tiden og det er nok ikke så altfor lenge til man får se “speilreflekskameraer uten speil”.

Objektiv

En av de store fordelene med et speilreflekskamera er at man kan bytte ut objektivet. Man fjerner altså den komponenten fremme på kameraet og erstatter den med et annet. For forskjellige objektiver har forskjellige egenskaper. Noen har veldig sterk zoom som gjør at man kan ta bilde langt unna, mens andre har macroegenskaper som gjør at man ta bilder veldig nærme. Det er mange flere roller som spiller inn også, som hvor lyssterkt det er og hvor nærme man kan stå motivet. Med et macroobjektiv kan man stå veldig nærme motivet og kameraet klarer fortsatt og fokusere, det ville man ikke klart med et teleobjektiv. Det blir også laget all-round-objektiver, men disse har ikke like god bildekvalitet sammenlignet med et objektiv som er egnet for et formål.

En liten illustrasjon av fokus:

Her ser man lyset går gjennom et glass som sender lysstrålene sammen hvor de til slutt møtes. Avhengig av hvor kameraet står i forhold til motivet så beveger denne linsen seg frem og tilbake for at det man fokuserer på skal bli skarpt.

Litt generelt til slutt

Brennvidde
Veldig kort fortalt er det hvor mye man zoomer. Lav brennvidde betyr større synsvinkel og høy brennvidde betyr mye zoom. Objektiver som følger med nybegynnerkameraer er som regel 18-50mm. Jeg kan sikkert forklare masse om det, men man burde bare prøve å se gjennom et objektiv selv så skjønner man skalaen fort. 50 mm er ca. det øye ser.

Lukkertid
Lukkertiden er som sagt hvor lenge bilde blir tatt. Tar du bilde av noe som beveger seg med lang lukkertid så ser man “sporene” av denne skikkelsen. Skal du fryse personen må du ha kortere lukkertid. En tommelfingerregel er å ha dobbelt så lang lukkertid som du har brennevidde. Har du f.eks. en brennevidde på 30mm burde lukkertiden ligge på ca 1/60 sek. Dette gjelder bare når motivet står i ro.

Blenderåpning
Hvor mye lys et objektiv kan blende. Her kommer det an på hvor lyssterkt/-svakt objektiv man har. Dette står skrevet på objektivet med en f foran. Eks: f3.5-f20

Lite tall på kameraet = Stor blender = Liten dybdeskarphet (Bare det du fokuserer på er skarpt)
- Stort tall på kameraet = Liten blender = Stor dybdeskarphet

ISO
Dette er hvor sensitivt bildebrikken skal være ovenfor lys. I filmens tid byttet man film etter hvilken ISO man skulle ha. For at bilde skal bli best mulig handler det om å ha lav ISO-verdi, som 100 og 200. Men i situasjoner med lite lys og du skal ta bilde av et motiv i fart hender det at man må skru opp verdien for man skal kunne ha lav nok lukkertid til at bilde blir klart.

Eksponering
De aller fleste kameraer har en lysmåler som forteller om bilde du tar vil bli riktig eksponert (samme lys som når bildet blir tatt) eller over-/undereksponert – henholdsvis for mørkt og for lyst. Nå skal det sies at kameraet ikke vet om du tar bilde av noe hvitt i et mørkt rom eller noe svart i et lyst rom, så ikke følg denne skalaen slavisk. Du finner den på kameraet som en tallinje. For at bilde skal bli riktig eksponert må lukkertid, blenderåpning, ISO samt blitsen stemme overens.

Jeg anbefaler dere å lese denne guiden som har illustrasjoner på det siste jeg har forklart, samt tips til bedre bilder. Legg spesielt merke til det gylne snitt.

Lykke til med fotograferingen!