Guide: Gode bilder med digitalt speilreflekskamera

Speilreflekskameraer blir mer og mer populære, men de fleste er ikke kyndige nok til å bruke manuellinnstillinger og alikevel ta bra bilder. I denne artikkelen bruker jeg Photoshop CS3 til redigering, og Canon EOS 350D til eksempler.

Dette er femte kandidat ut i konkurransen om å vinne Adobe Photoshop Lightroom. Du kan fremdeles delta for å vinne denne godbiten, men tiden renner ut. Bidrag må være oss i hende i løpet av fredag 25 mai.

Historie
Speilreflekskameraer er ikke en ny oppfinnelse, ifølge wikipedia ble de første speilreflekskameraene solgt i 1884, da selvfølgelig veldig primitive i forhold til dagens kameraer.
Det som skiller speilreflekskameraer fra vanlige kameraer er at man ser gjennom linsen i søkeren (via speil, derfor speilreflekskamera) og at man kan stille på diverse innstillinger som lukkertid, blenderåpning, osv. Man kan også bruke forskjellige objektiv på speilreflekskameraer, for å kunne ha større zoom, eller større vidvinkel, bedre lysfølsomhet og generelt bedre kvalitet på bildene.

Generelt om teknologien
Fotografi stammer fra de latinske ordene Fos og Grafein, som betyr å tegne/male med lys, og det er akkuratt det man gjør når man tar bilder, man slipper lys inn på en bildebrikke. På speilreflekskameraer kan man stille på hvor lenge kameraet skal slippe inn lys på bildebrikken, og hvor stor åpning (altså hvor mye lys som slippes inn på den tiden du har valgt).
Blenderåpningen er som pupillen i kameraet. Man stiller på blenderen til høyre på kameraet ved å holde inne knappen som det står Av +/- på mens man snur på hjulet, for å f.eks kunne bruke dybdeskarphet som en effekt for å fremheve komposisjonen i bildet.

Lukkertiden stiller man på samme hjulet, uten å holde inne Av +/- knappen.

Dybdeskarphet
Dybdeskarphet er når en del av bildet, f.eks forgrunnen eller bakgrunnen er i fokus og er skarp, mens resten av bildet er uskarpt. Dette betyr ikke at bildet er dårlig, men at man kan lettere få fram det man vil i bildet, siden øyet trekkes mot den delen av bildet som er skarp.

Her ser man klart og tydelig at løpet på kanonen er klar, men her har jeg brukt så stor blender som mulig for å få bakgrunnen uskarp. Verdt å merke seg:

– Lite tall på kameraet = Stor blender = Liten dybdeskarphet (Bare det du fokuserer på er skarpt)
– Stort tall på kameraet = Liten blender = Stor dybdeskarphet

Kan være litt forvirrende for noen.

Eksponering
Lukkerhastigheten er den tiden lys slippes inn på bildebrikken, som bestemmer om bildet blir undereksponert (for mørkt), overeksponert (for lyst), eller om det blir passelig eksponert.

Når du stiller lukkerhastigheten på speilreflekskameraet ditt så står det f.eks 60 på skjermen. Det betyr at lukkertiden er 1/60 av ett sekund. Det er en grei lukkerhastighet til situasjoner der det er ok lys, men om bildet blir bra eksponert kommer også ann på hvor stor blender du har. Hvis du stiller til lengre lukkerhastighet kan det f.eks stå 1”6, da er lukkerhastigheten 1.6 sekund, og du bør/må ha stativ for at bildet skal bli i fokus, for ingen klarer å holde ett kamera helt stille i 1.6 sekund. På EOS 350D kan man ha fra 30 sekunders lukkerhastighet, til 1/4000 sekund. Sistnevnte brukes kun i situasjoner med veldig mye lys, eller kombinert med en liten blender, for å få stor dybdeskarphet.

Typisk eksempel på undereksponert bilde.


Eksempel på overeksponert bilde, man ser ikke noen konturer i snøen, men man kan såvidt skimte der personen på bildet har gått.

Det gylne snitt
Det gylne snitt er 4 punkt i hjørnene av bildet, hvis bildet blir delt opp med 4 streker som ligger ca 1/3 inne på bilderammen så vil de vise ca hvor det gylne snitt ligger. Det gylne snitt er ett utsnitt i bilder og kunst som hjernen av en eller annen grunn trekkes mot. Det brukes veldig ofte i kunst, og er med på å generelt gjøre bilder bedre. Hovedobjektet legges ofte i det gylne snitt.

Linjer i bildet
Å bruke linjer i bildet hjelper mye på komposisjonen. Det kan gjøre ett kjedelig bilde til ett spennende bilde så lett som bare det. Man bør helst ikke ha linjer som leder blikket ut av bildet. Hvis man har horisonten i bildet, bør den som oftest være rett. En skjeiv horisont kan gjøre ett bilde ubalansert, men kan i visse tilfeller være med på å gjøre ett bilde mer spennende. Linjene trenger ikke være rette, eller synlige ved første øyekast, og kan f.eks være noe så enkelt som en sti som leder blikket inn i bildet.

Stien på bildet her leder blikket inn i bildet, og hjelper til med å lage dybde i bildet.


På det bildet hjelper de paralelle bildene til med å lage helhet i bildet.

Fart i bildet
Noen ganger skal man ta bilder av ting i bevegelse, og da må man velge lukkertiden med omhu. En kort lukkertid fryser bevegelsen, men kan være med å ødelegge spenningen i bildet, fordi det kan se ut som om tingen som er i bevegelse står helt stille.

For å få bevegelse i bildet kan man bruke ”lang” lukkertid (trenger ikke være lengre enn 1/20sekund, alt avhengig av hvor fort objektet man tar bilde av beveger seg) og panorere/tilte kameraet sånn at man følger objektet mens man tar bilde. Da blir kanskje ikke alt i bildet helt skarpt, men man får en mye større følelse av bevegelse enn om man fryser bildet.

Eksempel på fart i bildet. Her har jeg brukt 1/13 sekund lukkertid, og panorert for å få bilen mest mulig klar. Man kan se at bakgrunnen er helt utdratt, men at bilen er delvis klar. Man kan f.eks se at det står Stangeland på siden av bilen.

Noen begrep

ISO

  • ISO er, når det kommer til foto, lysømfintligheten. På gamle kameraer måtte man kjøpe annen film om man skulle ha en annen ISO, men nå er det så lett at man bare stiller på innstillinger på kameraet.
  • ISO på 350D går fra 100-1600, men andre modeller kan ha 25/50-3200, osv. Man bør bruke så lav ISO som mulig, for da blir bildene minst mulig kornete når man zoomer helt inn til 100%.
  • ISO 100 brukes i situasjoner med mye lys, og gir da bilder som ikke er kornete selv om man zoomer helt inn til 100%.
  • ISO 1600 bør brukes så lite som mulig, kun i situasjoner med veldig lite lys, siden det gir bilder med mye støy i. Selvfølgelig så blir det mindre og mindre støy ved høy ISO, ettersom teknologien blir bedre og bedre, men lav ISO vil alltid gi mindre støy enn høy. Også jo lavere ISO = mindre bildestørrelse = plass til flere bilder på minnebrikken.

    Eksempel på bilde tatt med ISO 1600, utsnitt av bildet i 100%. Man kan se helt klart at det er en del støy på skyene.

    Hvitbalanse
    Hvis noen av dere opplever å få bilder som er veldig gule/blå, så er det mest sannsynlig pga hvitbalansen. Lys har forskjellige fargetemperaturer, som måles i kelvin, og hvitbalanse som skal brukes i varmt lys (solskinn f.eks) vil gi veldig blå farger i kaldt lys (snø f.eks).

    Eksempel på feil hvitbalanse. De fleste kameraer har en Auto hvitbalanse innstilling (AWB) som vil være tilstrekkelig i de fleste situasjoner.

    AF/MF
    Objektivene på speilreflekskameraer har en liten bryter som kan veksle mellom to funksjoner, AF og MF. Dette står for Autofokus og Manuell fokus, som betyr nettopp det. Hvis man skal fokusere på noe annet enn det kameraet setter i fokus så bruker man MF, og stiller på den ytterste ringen på objektivet. Da kan man selv velge hva man vil ha i fokus. Autofokus er tilstrekkelig i de fleste situasjoner, men sliter av og til i situasjoner med lite lys. Kvaliteten og hurtigheten på autofokusen varierer fra objektiv til objektiv, og er selvfølgelig bedre i den høyere prisklassen.

    Fokuspunkter
    Inni søkeren på speilreflekskameraet er det 7 firkanter (350D, andre kan ha færre/flere). Dette er punktene som kameraet kan fokusere på. Hvis man tar bilder av en helt hvit vegg er det ingenting autofokusen kan fokusere på, og da vil den slite med å finne noe å fokusere på, som vil resultere at bildet blir ufokusert. Det bør derfor være variert farger og form på det de 7 fokuspunktene er på, for å sørge for at bildet er i fokus.

    Redigering i Photoshop (CS3)
    Ingen bilder er perfekte rett fra minnebrikken, og derfor har man bilderedigeringsprogrammer. Photoshop er det mest kjente, men koster en del. Det finnes gratisalternativer, som f.eks The Gimp (http://www.gimp.org/windows/ for nedlasting til Windows). Her skal jeg gå igjennom noen av de grunnleggende funksjonene til Photoshop.

    Levels/Curves: (Ctrl+L og Ctrl+M)
    Levels og curves brukes til å stille på lysnivået. Har du ett bilde som er for mørkt/lyst så er det disse menyene man bruker for å korrigere det med.

    I levels så drar man på de 3 pilene for å velge om man skal stille på høylys, mellomtoner eller skygger.

    I curves stiller setter man sine egne punkter på kurven, og kan flytte de opp/ned. Curves er litt mer avansert enn levels, men lett å bruke når man har prøvd ett par ganger.

    Color Balance: (Ctrl+B)
    Color balance blir oversatt fargebalanse, og det er akkuratt det man stiller på.

    Der drar man pilene til venstre/høyre for å få mer/mindre av de forskjellige fargene. Der kan man også velge om man skal endre på høylyset, mellomtonene eller skyggene.

    Black & White: (Nytt i CS3; Shift+Ctrl+Alt+B)
    Her stiller man bildet til svart og hvitt, og man har frie tøyler til å f.eks stille at rødfarger skal bli mørkere enn de ville ha vært om man bare hadde brukt Desaturate (som forsåvidt er Shift+Ctrl+U)


    Crop: (Hurtigtast: C)

    Brukes for å beskjære bilde. Beskjæring kan gjøre ett mye mer spennende, og tar ikke mer enn 5 sekund om man vet hvordan man vil ha bildet. Trykk C for å velge Crop Tool, merk det du vil ha på bildet (alt annet lar du være utfor den firkanten) og trykk enter (Escape for å avbryte)

    Lagre: (Shift+Ctrl+S)
    Når man skal lagre bildet man har redigert i Photoshop bruker man File/Fil-Save as…/Lagre som… og velger det bildeformatet man foretrekker. JPEG/.JPG er det mest brukte, men man kan også lagre som .PSD som er Photoshop sitt eget format, sånn at man kan gå tilbake til filen ved en senere anledning, og angre endringer, osv. Man bør aldri lagre over originalbildet. Velg ”As a copy” i save menyen, så får bildet navnet ”Bildenavn Copy” f.eks. Hvis man skal åpne ett bilde og redigere mange ganger, bør man bruke .PSD eller .TIFF og så velge NONE under Image Compression. Da får man veldig store bilder, men de mister ikke noe kvalitet uansett hvor mange ganger man endrer på de, siden de er ukomprimert.

    RGB/CMYK

    Om man skal printe ut ett bilde, bør man velge Image->Mode->CMYK (som står for Cyan, Magenta, Yellow og Key som er sort) siden fargeprintere ikke printer i RGB (RGB brukes av skjermer), som har ett mye bredere fargespekter enn CMYK. Da gjør man fargene om til printerfarger, og ser nøyaktig hvordan bildet vil bli seende ut når det er printet ut.

    Her ser du forskjellen mellom RGB (Venstre) og CMYK (Høyre).

    Da håper jeg dere har lært noe, nå er det bare å løpe ut og leke fotograf for alle pengene.