Offentliggjøringen av privatpersoners utlignede inntekt, formue og skatt er omdiskutert, og mange mener dette burde vært fjernet, mens andre igjen mener det er helt greit å offentliggjøre disse. Argumentene både for og mot er mange, men muligens er sannheten at offentliggjøringen ikke har større hensikt enn å tilfredsstille folks nysgjerrighet.

Mange av argumentene som brukes for å forsvare offentliggjøringen holder rett og slett ikke mål, og det er på tide å ta et solid oppgjør om man i det hele tatt skal ha denne offentliggjøringen.

"Bidraget til felleskassa"
Et av argumentene som brukes for offentliggjøring er at man som borger skal kunne se om en annen bidrar til felleskassa, og hvor mye de bidrar med. I seg selv er denne grunntanken grei, men som enkeltpersoner har den jevne innbygger ingen forutsetninger for å kunne anslå om andre har "betalt nok". Offentliggjøringen sier heller ikke noe om tallene bak og vurderingen av ligningen, noe som gjør at personer blir sittende og synse på andres inntekt og skatt. Mange faktorer bidrar til utligningen, som gjeld, bidrag osv. Om man finner to personer som hver har hatt 250.000 i inntekt, mens den ene har betalt 100.000 i skatt og den andre har betalt 75.000, skal en annen uten bakgrunnsinformasjon og forståelse for skatteregning sitte og vurdere eller synse om den ene har unndratt å betale nok skatt?

"Hvordan har naboen råd til den fine bilen med den inntekten?"
Misunnelsen er en sterk drivkraft hos mennesker, og når den blir satt opp mot muligheten til å sjekke naboens (eller andres) inntekt, blir synsingen komplett. Når naboen, med 300.000 i inntekt har kjøpt en bil som koster 800.000, vil de fleste begynne å lure. Problemet med offentliggjøringen av skatt og inntekt er at de sier intet om en person har vunnet i Lotto, om de har arvet penger, eller hvor mye de har tatt opp i lån.

"Offentlighet om skatten forhindrer korrupsjon"
Offentliggjøring av en persons inntekt og skatt vil forhindre korrupsjon, fordi den jevne borger da kan ettersjekke informasjonen, sies det. Igjen, den jevne borger har ingen forutsetning for å kunne si om andre har tjent så og så mye, og har heller ikke bakgrunnsinformasjonen for å kunne vurdere dette. Det er heller ikke rett at innbyggere skal opptre som kontrollorgan av det offentlige.

Korrupsjonen, altså skatteunndragelser, forhindres ikke av offentliggjøring, da svikten kan skje allerede før endelig skatt og inntekt er gjort. Den jevne innbygger har heller ikke her noen forutsetninger for å kunne opptre som etterforskningsorgan.

"Nullskatteytere bidrar ikke til fellesskassa!"
Oppdagelsen av mennesker, gjerne rike, som har betalt lite eller ingen skatt, blir fort gjenstand for angrep om manglende bidrag til felleskassa. I seg selv er denne hetsen et problem, men sakens kjerne er at offentliggjøringen heller ikke her sier noe om den virkelige realiteten. I likhet med argumentene ovenfor så mangler man bakgrunnsinformasjon, og i tillegg mangler man også vurdering av andre bidrag til fellesskapet. Om en person betaler null i skatt, sier det faktisk ingenting om personen bidrar eller ikke til felleskassa.

Som eksempel kan man ta følgende scenario; En person kjøper seg en bil til 1million, men betaler 0 i skatt. Skatteligningen sier intet om hvor mye personen indirekte har bidratt til statskassa, gjennom avgiftene på bilen, som i dette tilfellet vil være godt over 4-500.000. Er 500.000 i avgifter "mindre verdt" enn 500.000 i skatteinntekter?

Offentliggjøring av inntekter fører til mobbing og hets
For mange personer, da gjerne i debatter om bidrag til fellesskapet og "snylting" på offentlige midler, kan det fort bli en hets ene og alene ved antydninger om lite eller ingen bidrag til fellesskapet. På den andre enden vil Janteloven også bidra til hets og mobbing av barn av rike foreldre, og selvfølgelig også de som har tjent godt.

Samme jobb, forskjellig lønn
Samme jobb, men forskjellig lønn, og mange hopper i stolen. "Slik skal det vel ikke være, man skal vel ha lik lønn for likt arbeid"? Igjen et forhold av misunnelse, og offentliggjøringen sier ikke noe om bakgrunnen til den enkelte - Utdannelse og jobberfaring er nemlig forhold som øker lønnstrinn.

"Skatt og inntekt er offentlig anliggende, og derfor av offentlig interesse"
Mange hevder at så lenge skatt og inntekt er offentlig informasjon, og derved av offentlig interesse. Det er mye informasjon som er offentlig anliggende, men dette betyr ikke derved at det skal kunne offentliggjøres. Barnebidrag, straffesaker, personnummer, familieforhold osv er bare noen av sakene som er offentlig informasjon, men dette er informasjon som skal være et anliggende mellom privatpersonen og den gjeldende instans. Det samme burde gjelde skatt og inntekt. Naboen min har null og niks med hvor mye jeg jobber og hva jeg tjener.

Først av alle er Datatilsynet den første på banen når det gjelder krenkelse av privat informasjon, behandling av informasjon om privatpersoner, og offentliggjøring av informasjon som kan misbrukes. Men ikke med skattelistene. Av en eller annen forunderlig grunn syns også Datatilsynet at offentliggjøring av en persons inntekt og skatt er helt greit.

Som hovedregel heter det at all informasjon som offentliggjøres eller ligger tilgjengelig skal samtykkes av den enkelte. Til og med Telefonkatalogen må jobbe etter denne regelen.

Mange samtykker ikke til offentliggjøring av skatt og inntekt, men må pent innfinne seg i det. Det blir en objektiv påstand å si at så lenge en person har gitt relevant og sann informasjon om sin inntekt til staten, så burde dette holde.

Offentliggjøring av informasjon og innsamling og distribusjon av data blir stadig diskutert, og tilgang og begrensing til informasjon er under press fra flere aktører. Når Datatilsynet skjerper reglene for publisering av noe så trivielt som bilder fra en barnehage, kontaktinformasjon o.l, lurer man på hvorfor det skal være så enkelt å slippe gjennom publisering lønnsinntekter og skatt.