90,7% av all epost globalt er spam. Ungarn (95,7%), Danmark (94,9%) og Italia (94,7%) er de tre landene som topper lista, viser marsrapporten fra Symantec.

Spampost kan gjerne deles inn i tre kategorier:

1. Irriterende spampost
   Dette er spam som inneholder reklame, alt fra faktureringsprogram til medisin, kosttilskudd (pharma) etc. Også 'nyhetsbrev' som du aldri selv har meldt deg på tilhører kategorien ‘Irriterende’.
   Denne form for spam er nok den mest vanligste og er antakelig den type spam som fyller opp spammappen i mailprogrammet ditt.
2. Farlig spampost
   Spam som prøver å få deg til å oppgi sensitiv informasjon. Brukernavn og passord til for eksempel MSN og såkalte "Nigeriabrev" med lovnader om store beløp. Så lenge du ikke biter på kroken, utgjør ikke denne typen spam noe fare, men det er nok av eksempler på folk som lar seg lure av slikt.
3. Den farligste spamposten
   Epost med skadelig kode (trojanere etc), utgjør den spammen som kan gjøre virkelig stor skade.
   Epost med skadelig kode kommer i form av infiserte vedlegg. Filer av typen .xls .doc .zip og .pdf er de fire vanligste filtypene, viser rapporten fra Symantec. Denne malwaren er ofte linket mot botnet som Zeus og Koobface. Med slike infeksjoner på pc kan alt du foretar deg på maskinen bli kartlagt av en hacker.
   
   Slik epost kan også inneholde lenker som leder deg til infiserte nettsider der du blir utsatt for et falskt antivirusprogram eller div. exploits. For å få fjernet den innbilte infeksjonen må du betale lisens for programmet. Med det har du tapt noen kroner og oppgitt kredittkortopplysninger til cyberkriminelle.

Har man først fått spam, er det lite man kan gjøre for å forhindre dette da epostadressen din allerede sirkulerer i spamkretser. Man kan benytte ulike typer spamfilter slik at spamposten ikke opptar unødvendig med tid og irritasjon ved at den havner i innboksen. Har du f.eks. en gmail-adresse, så vil spampost gå ubemerket i spammappa. Det kan kanskje være lurt i ny og ne og sjekke spammappa om det ligger mail som ikke skal ligge der. I verste fall kan man bli nødt til å bytte epostadresse.

Langt viktigere blir det da derfor å forebygge at man får spam i første omgang. Det er derfor lurt å ikke legge igjen e-postadressen din på ulike nettsider, chattesider, debattforum og lignende. Dersom behovet oppstår, kan det være en god ide å ha en eller flere e-postkonto for slikt bruk. Gmail og Yahoo tilbyr gratiskontoer.

Fra nettvett.no er følgende råd hentet ang. epost:

• Bruk antivirus-, antispionprogram og brannmur
• Slett mistenkelig e-post
• Ikke svar på eller følg oppfordringer i spam
• Begrens spredningen av e-postadressen din
• Ikke bruk automatisk svar i e-postprogrammet
• Skjul mottakeradressene når du skriver til flere
• Ikke videresend kjedebrev

I Norge var det en større spamsak i fjor knyttet til Mobile Marketing. De sendte ut i løpet av et halvt år 21 millioner spamposter. Mange av reklame-epostene Mobile Marketing sendte ut, var på vegne av kjente aktører som Elle, Disney, Aftenposten og Widerøe. Mange klaget, og resulterte i at firmaet fikk et forbudsvedtak. Vedtaket gikk ut på at selskapet kan ilegges tvangsmulkt hvis de igjen bryter markedsføringsloven (forbud mot å rette markedsføring mot fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, for eksempel e-post eller SMS.)

Hvis du selv opplever å motta spampost fra norske foretak - klag til forbrukerombudet.

Hele rapporten fra Symanteck kan lastes ned her (.pdf)