... er konstruktive artikler hos nettavisene. Eller aller helst, folk som kommer med konstruktive klager på at det er for få konstruktive artikler hos nettavisene. Det er noe av det mest patetiske som finnes.

Hvorfor i all verden skulle jeg ville lese om noe konstruktivt? Jeg gjør noe nyttig hele skoledagen for så å komme hjem og fortsette med lekser, som av en eller annen merkelig grunn også blir sett på som nyttig. Etter å ha tilbrakt åtte timer på skolen skulle man vel egentlig tro at man har vært nyttig nok for en dag?

Om det ikke skulle være nok vil mamma gjerne at jeg skal gå med søppelen. Jeg kan gjerne ta med bikkja i samme slengen, uten noen annen grunn enn at det rett og slett er nyttig. Er jeg ekstra uheldig vil hun gjerne at jeg hjelper til med middagen eller annet husarbeid, enten direkte ved å gjøre husarbeidet, eller indirekte ved å sørge for at det er praktisk gjennomførbart å gjøre husarbeid. At hun gjerne vil er for øvrig ensbetydende med at jeg må.

Siden jeg har tilbrakt mye av skoledagen til å lære om noe konstruktivt som skjer, har skjedd eller antakeligvis kommer til å skje – og hvorfor – er det fint med et lite avbrekk. Jeg tar også en råsjanse og påstår at man i de fleste yrker opplever mer eller mindre det samme, kanskje med en litt mer praktisk innfallsvinkel.

Uansett. Nettavisene forteller meg også hva som skjer, men heldigvis er ikke de så nøye på den delen som inneholder konstruktiv. De dekker et annet menneskelig behov: underholdning. Her får vi lese om pupper, skandaler og ting alle burde være redde for. Gjerne kombinert med populære gloser som ”kjendis” eller ”politiker”. (Man må ikke gå i den fellen å tro at kjendiser og politikere er det samme. Kjendiser er nemlig også forbilder for mange unge jenter og gutter. Ingen liker politikere.)


Ja, du kjenner igjen disse øynene...

Allikevel er det alltid noen bedrevitere der ute som vil fortelle nettavisene hvordan de skal gjøre jobben sin. Argumenter som at ”Det er uinteressant å skrive om sexlivet til Angelina Jolie” faller på sin egen urimelighet. Vi lever i et demokratisk land, det kan selv bedreviterne gå med på, og etter en kjapp virtuell håndsopprekning er det ingen tvil: sexlivet til Angelina Jolie er interessant!

Statistikkene prater for seg selv. De er konstruktive og objektive. Folk vil lese om sexlivet til Angelina Jolie. De aller fleste syntes det er interessant. Folket har talt, demokratiet seiret til slutt. Å be nettavisene heller skrive om spennende nyheter innenfor oljebransjen enn kjendiser som nylig deltok i en puppeskandale er omtrent som å be TV3 vise VM i sjakk i stedet for Champions League-finalen. Det er omtrent som å be Coca-Cola slutte å produsere Coca-Cola. Det strider enkelt og greit mot all verdens logikk.

Nei, menneskene som jobber hos nettavisene vet tydeligvis veldig godt hva de driver på med. De har verktøy til å bevise det. Jeg må faktisk erklære meg ganske imponert over kompetansen deres, spesielt når vi drar faktoren erfaring med i bildet. Sånn sett gruser de papiravisene.

Det er bare å se på reklamene. Papiravisene begynner riktignok å komme etter, men nettavisene er udiskuterbart innovative på dette feltet. Nei, jeg snakker selvfølgelig ikke om reklamer som beveger på seg, det ville vært feigt. Jeg snakker om de ikke-konstruktive reklamene. Der papiravisene reklamerer for Tran, reklamerer nettavisene for kosttilskudd som får deg til å se ut som Brad Pitt på under tre uker. Tran blir bare blåbær til sammenligning. Vil jeg lese om en ny bil som tror den gjør det alle andre biler gjør, bare litt bedre, eller vil jeg se Britney Spears tungekysse en giraff? De har det på Internett, og valget er lett.

Dessuten er debattfeltet under artiklene hos nettavisene minst like god underholdning som artikkelen selv, i mange tilfeller enda bedre. Her har vi en salig miks av bedrevitere, idioter, hobby-komikere, norsklærere, wannabee-kjendiser og prester.

Det klages på skrivefiel i artikkelen, oppfulgt av en obligatorisk kommentar om en skrivefeil i kommentaren som klager på skrivefiel. Den ene bedreviteren får knapt skrevet ferdig før den neste bedre bedreviteren er uenig. En kommer med en dårlig vits, hvor en annen følger opp med en enda dårligere vits. Noen prøver å komme med primitivt, moralsk prek, som selvfølgelig blir oppfulgt av enda mer primitivt, moralsk prek. Andre bare MÅ si hvor mye de liker leverpostei. Midt oppi alt kaoset prøver noen å si hvor latterlig alle oppfører seg, men det resulterer naturligvis bare i enda en kommentar som forklarer hvor latterlig det er å fortelle alle de andre hvor latterlig de oppfører seg.

Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at dette fort blir veldig underholdende, og blir sett på som et fortjent avbrekk fra de fine relevante norske synonymene som er adekvate å bruke i konteksten vi lærer om i norsktimen på skolen.

Så min oppfordring og mitt ønske for det kommende året er som følger: Ikke kom med konstruktive klager på ikke-konstruktive artikler på Internett! Det er trist å lese. Ikke-konstruktive klager på ikke-konstruktive artikler går selvfølgelig som hånd i hanske. Det bare øker underholdningsverdien.

Artikkelen er skrevet som et leserinnlegg av Fredrik Bølstad