Utbredelsen av roboter er kommet langt utover samlebånd i fabrikkhaller og når stadig nærmere våre daglige liv. Underholdningsroboter, husholdningsroboter, sykehusroboter og krigsroboter blir stadig mer avansert. Robotene gjør sin fremmarsj innen mange områder men tenker noen på sikkerheten?

Det finnes i dag i underkant av en million industriroboter på verdensbasis og antallet øker med årlige fem prosent. Lekeroboter, autonome støvsugere og gressklippere er kjente innslag i media. Oppmerksomhet blir ofte rettet mot fiffige underholdnings- og husholdningsroboter. Vi hører sjeldent om de negative sidene ved automatiseringen av samfunnet.

A robot may not injure a human...

Trusselen fra roboter ble første gang beskrevet i Isaac Asimovs berømte tre robotlover. Loven har til hensikt å sørge for lydige roboter som aldri skader et menneske. Etiske vurderinger ved bruk av roboter er aktualisert av utbredelsen av roboter i sykehus og pleiehjem. Helsevesenet stor ovenfor enorme effektiviseringsbehov og ser mange muligheter ved hjelp roboter. Men hva hvis noe går galt?

Hva skjer når det oppstår systemfeil hos roboter i et automatisert helsevesen? Hva hvis den robotiske hunden plutselig angriper eller den fjernstyrte sykesengen løper løpsk? Begrepet feilmedisinering får en ny betydning når en robot gir dødelige doser. Slike foreløpig teoretiske problemstillinger blir nå forsøkt besvart på forskjellige måter.

Overfører makt fra robot til menneske

Det finnes flere etiske perspektiv og strategier for reduksjon av trusselen fra automasjon og bruk av roboter. Forskere Ohio og Texas A&M University foreslår et revidert lovverk for roboter hvor ansvaret blir pålagt mennesket fremfor roboten. Lovene legger vekt på konsise ordre og overføring av kontroll over roboten mellom mennesker.

Andre henter inspirasjon fra akademia hvor det generiske ”føre-var prinsippet” overføres til forskning på roboter. Forskningsprosjekt må fortløpende vurdere risiko og skadepotensialet fra robotens funksjon og forhøre seg på tvers av forskningsdisipliner. I Japan, med verdens største robotpark, forsøker man å bruke lovverk og ISO-standardisering av teknologien for å harmonisere det internasjonale markedet. Et marked som allerede er verdt over 6 milliarder dollar.

Også forsvaret har erfaring med roboter og etiske spørsmål. Deres oppgave er å redusere tap av liv i krigssituasjoner. Bruk av bevæpnede ubemannede militære fartøy kalles feigt av motstandere uten tilgang på tilsvarende teknologi. Selv med overlegen teknologi ønsker forskere i forsvaret å utvikle etiske retningslinjer for bruk av roboter på slagmarken.

Robotenes Genèvekonvensjon

På oppdrag for det amerikanske forsvaret har Ronald C. Arkin, direktør ved Mobile Robot Laboratory ved Georgia Tech, tilpasset Genèvekonvensjonene for roboter i krigssoner. Hans konklusjon er at roboter vil oppføre seg mer etisk enn dagens soldater. Det er betryggende å vite etter at Cyclone Power Technologies har utviklet en autonom krigsrobot drevet av bioenergi. Den bør kunne skille mellom gress og død mann.

Referanser

Scientists fear a revolt by killer robots, Sunday Times

Japan’s Cyberdyne shows of new robot suit in Tokyo, Forbes

Want responsible robotics? Start with responsible humans, Ohio University

Gov’t to work on robotic safety standards as international market heats up, Mainichi

Teaching Robots the Rules of War, H+ Magazine